NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Microtus levisøstmarkmus

Ikke svartelistet

Vurdering for Svalbard - Lav risiko   LO:3a,2i

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 2   Kan føre til en økt prevalens av stedegne parasitter i eksisterende stedegne verter

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

Østmarkmus kom til Svalbard mellom 1920 og 1960. Siden 1960 har den hatt enkelte fremstøtt men har ikke greidd å etablere permanente bestander utenfor det lille kjerneområdet (Fuglei 2006).

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Bestandstett i kjerneområdene er 0-1000 individer pr hektar (Fuglei 2006) og det finnes et publisert bestandsestimat på 500 på et studieområde på 3 ha (Yoccoz et al. 1993). I følge prof. Nigel Yoccoz (pers. komm.) varierer bestandsantallet voldsomt. På bunn, er det nok ikke mer enn 50-100 individer og arten kan dø ut over nesten hele området unntatt noen småflekker med maksimum 10-20 individer. Hvor mange av disse flekkene er bebodd er vanskelig å vite men det kan ikke være mange. I toppår er det > 10,000 individer. De kan nå tettheter opp til 500/ha, og finnes over en ¨strekning fra Longyearbyen til Colesbukta. Utbredelsen er veldig flekkvis da også, men det er mange.

Om sommeren kan de ha en lambda på 3/måned, da hunner kan ha første kull når de er 35 dager gamle, kullstørrelse er 7-8, og overlevelse er vedlig høy, pga ingen eller veldig lite predasjon. Fra år til år har vi sett at bestandstørrelse kan gå fra 10-20 ind til 4-500 hundre på samme lokaliteter. Østmarkmus kan reprodusere om vinteren, slik at bestanden kan øke fra høst til vår, hvilket er utrolig når man tenker at det er ikke de beste forholdene på Svalbard (N. Yoccoz, pers. komm.) .

Basert på dette, har vi valgt en bestandsstørrelse på 100 (et bunnår) og en lambda på 25 for beregning av forventet levetid. Vi har valgt et relativt høy miljøvarianse (0,9) og default for miljøvarianse (0,5).,
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

R skript beregning, men parametrene er basert på skjønn og informasjon fra prof. Nigel Yoccoz. Arten har allerede overlevd på Svalbard i minst 50 år. R skript ga en beregnet forventet levetid på 158 million år.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 0
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Østmarkmus kom til Svalbard mellom 1920 og 1960. Siden 1960 har den hatt enkelte fremstøtt men har ikke greidd å etablere permanente bestander utenfor det lille kjerneområdet (Fuglei 2006).

c Naturtypekolonisering

  • Den har bare kolonisert områder av artisk gress rundt fuglefell.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Predator-bytte-interaksjoner Øvrige arter - Dokumentert i Norge
Vert-parasitt-interaksjoner Øvrige arter - Dokumentert i Norge

i Vert for parasitter eller patogener

  • Dokumentert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Østmarkmus er vurdert som lav risiko. Den kom til Svalbard mellom 1920-60, sannsynligvis med høylast til de russiske besetningene. Den har ikke greidd å etablere permanente bestander utenfor det lille kjerneområdet av artisk gress rundt fuglefell. Østmarkmus er mellomvert for en bendelorm (Echinococcus multilocularis,) som har fjellrev om vertsart og kan være farlig for mennesker. Det er påvist en meget høy infeksjonsfrekvens i østmarkmus. Infekterte fjellrev fra de russiske øyene og fastlandet har sannsynligivs tatt bendelormegg med seg Svalbard. Ettersom østmarkmus er en lemplig mellomvert, har bendelormen nå etablert seg på Svalbard.

Først observert i Norge
Grumantbyen - 1960
Første observerte etablering i Norge
Grumantbyen - 1960
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord

Den er antageligvis kommet med høylast til de russiske besetningene på Svalbard fra området rundt St. Petersburg mellom 1920-1960 (Fuglei 1960).

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Østmarkmus ble risikovurdert som "Høy risiko" i Svartelista fra 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1960 - 2006
    Fylkesforekomst
    • Svalbard med sjøområder
    Utbredelsesområde
    10

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Østmarkmusens kjerneområde er i forbindelse med fuglefjell mellom Grumant og Bjørndalen fra havnivået til ca 400 m, dvs bare noen få km2. Den er blitt observert andre steder, f.eks. Longyearbyen, men uten permanent forekomst. Det er svært lite høvelig habitat (tett forekomst av arktisk gress Alopecurus spp. gjødslet under fuglefjell blant blokkmark) (Fuglei 2006). Sannsynligheten for ytterlig spredning er svært liten. Tetthet kan variere mellom områder og år, mellom 1-1000 individer per hektar.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Vi har ikke funnet dokumentasjon på dette.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Yoccoz, N.G., H. Steen, R.A. Ims, N.C. Stenseth 1993. Estimating demographic parameters and the populations size: an updated methedological survey Stenseth, N.C. and R.A. Ims In The biology of lemmings. Academic Press: 565-587
    • Henttonen, H., E. Fuglei, C.N. Gower, V. Haukisalmi, R.A. Ims, J. Niemimaa, & N.G. Yoccoz 2001. Echinococcus multilocularis on Svalbard: introduction of an intermediate host has enabled the local life-cycle Parasitology 123: 547-552
    • Frafjord, K. 2002. Predation on an introduced vole Microtus rossiaemeridionalis by arctic fox Alopex lagopus on Svalbard Wildlife Biology 8: 41-47
    • Yoccoz, N.G., Steen, H., Ims, R.A. 1990. Østmarkmus: En ny pattedyrart for Svalbard Fauna 43: 36-42
    • Alendal, E. 1977. Sørlig markmus har fatt fotfeste på Svalbard. Fauna 30: 8-11
    • Fuglei E. 2006. Sibling vole Microtus rossiaemerdianalis I KM Kovacs & C Lydersen Birds and Mammals of Svalbard Norwegian Polar Institute: 81-83

  2. Personer

    • Yoccoz, Nigel
Naturtyper

  • Fuglefjell-eng

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med dyr og dyrefor

    (Kun historisk)