NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Hemigrapsus takanoi

Svartelistet

Høy risiko   HI:2,3d

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 1   Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Beskrivelse av spredning av Hemigrapsus spp. i Frankrike (Normandi). Dauvin (2009).Basert på hittil kjente observasjoner ble det ikke ansett at den har klart forstyrrende effekter på lokal flora og fauna (Dauvin, 2009).

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 0
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Dørstokkart
Forventet levetid konklusjon < 10 år
Grunnlag for forventet levetid

Det er usikkert om arten vil kunne etablere seg i Norge under dagens klimatiske forhold, men den kan begunstiges ved høyere sjøtemperatur ved klimaendring

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 10
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Overslag ut fra spredning i Europa (Frankrike, sydlige Nordsjøen)

c Naturtypekolonisering

  • Littoral og sub-littoral. Under steiner på bløtbunn. (Dauvin, 2009).

Kriteriedokumentasjon

Arten er ikke påvist i Norge.

Hemigrapsus takanoi er en krabbe med opprinnelse i nordlige Stillehav ved Japan, Russland (Sakhalin), og farvannene ved Kina, Taiwan og Korea. Den ble introdusert til Spania og Frankrike på 1990-tallet og er under spredning nordover i Europa. Første observasjon i Tyskland er fra 2007. Arten har i perioder vært synonymisert med den nærstående H. penicillatus og rapportert under dette navnet, men nyere undersøkelser viser at disse er adskilte arter. Alle etterkontrollerte individer i Europa har vist seg å tilhøre H. takanoi.

Arten er varmekjær og det er usikkert om den vil kunne etablere seg i Norge under dagens klimatiske forhold. Den kan begunstiges ved høyere sjøtemperatur ved klimaendring.

Arten lever på bløtbunn på grunt vann, men foretrekker å grave skjul under stein, skjell o.l.

Basert på hittil kjente observasjoner ble det ikke ansett at den har klart forstyrrende effekter på lokal flora og fauna. Arten er omnivor og tar variert føde. Den vil kunne konkurrere med europeisk strandkrabbe.

Naturlig opprinnelse
  • Stillehavet Nord

Opprinnelig funnet i Japan, Russland (Sakhalin), og farvannene ved Kina, Taiwan og Korea. (Sakai, 1976, Miyake 1983, Fukui et al, 1989 og Asakura and Watanabe, 2005).

Spredingen av arten som er beskrevet som introdusert H. penicillatus i Europa (Noël et al., 1997), ble kartlagt blant annet av D'Udekem and Faasse (2002). Tilgjengelig museumsmateriale fra Europa er undersøkt av D'Udekem (referert i Akashura og Watanabe, (2005) og Akashura og Watanabe (2005). De konkluderer med at arten som er under spredning i Europa er H. takanoi.

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

(Dauvin et al., 2009) vurdert mulige skadelige effekter på blåskjell og stillehavsøsters. De skadelige effektene er først og fremst vurdert i forhold til disse artene i akvakultur.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium ikke observert

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Uklart om arten vil etablere seg i Norge, og hvorden den eventuelt vil konkurrere med etablert fauna (Noel et al, 1997)

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Under spredning nordover i Europa. Frankrike,og Nederland 1999 (Breton et al, 2002). Første observasjon i Tyskland i 2007 (ICES 2008).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Noël, P., Tardy, E., d'Udekem d'Acoz, C. 1997. Will the crab Hemigrapsus penicillatus invade the coasts of Europe? Comtes rendus de l'Academie des sciences, Paris Serie 230: 741-745
    • Sakai, T. 1976. Crabs of Japan and the Adjacent Seas 649 (English) + 441 (Japanese), 251 plates
    • Fukui, Y., Wada, K., and Wang, C.H. 1989. Ocypodidae, Mictyridae and Grapsidae (Crustacea: Brachyura) from coasts of Taiwan J. of Taiwan Museum 42: 225-238
    • Miyake, S. 1983. Japanese Crustaceans Decapods and Stomatopods in Color. II Brachyura (Crabs) II: 261
    • d'Udekem d'Acoz and Faasse, M. 2002. De Huidige status van Hemigrapsus sanguineus (de Haan, 1835) en H. penicillatus (de Haan, 1835) in de noordelijke Atlantische Oceaan, in het bijzonder in Nederland, met opmerkingen over hun biologie (Crustacea, Decapoda, Brachyura) Het Zeepaard 62: 101-115
    • Ashakura, A. and Watanabe, S. 2005. Hemigrapsus takanoi, new species, a sibling species of the common Japanese intertidal crab H. penicillatus (Decapoda,:Brachyura: Grapsoidea) J. Crustacean Biology 25(2): 279-292
    • ICES 2008. Report of the Working Group on Introduction and Transfers of Marine Organisms (WGITMO) 2008. ICES CM 2008/ACOM:52. 130 pp.
    • Dauvin, J.-C. 2009. Asian Shore Crabs Hemigrapsus spp. (Crustacea: Brachyura:Crapsoidea) continue their invasion around the Contentin Peninsula, Normandy, France: Status of the Hemigrapsus population in 2009 Aquatic Invasions Vol 4, Issue 4:: 605-611
    • Breton, G., Faasse, M., Noël, P., and Vincent, T. 2002. A NEW ALIEN CRAB IN EUROPE: HEMIGRAPSUS SANGUINEUS (DECAPODA: BRACHYURA: GRAPSIDAE) JOURNAL OF CRUSTACEAN BIOLOGY 22(1): 184-189
Naturtyper

  • eufotisk normal svak energi saltvannsfastbunn

  • afotisk bløt mellomfast bunn

  • eufotisk bløt mellomfast bunn i salt vann

  • eufotisk hard mellomfast bunn i salt vann

  • løs afotisk bunn med kontinuerlig oksygentilgang

  • Bløtbunn i marine systemer

  • silt- og leirbunn i marine systemer

  • sandbunn i marine systemer

  • grusbunn i marine systemer

Bløtbunnsart, men foretrekker å grave skjul (under stein ,skjell o.l.) Breton et al, (2002)

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Ukjent spredningsvei

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)

  • Utilsiktet spredning - Fra akvakultur

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år