NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Globodera pallida

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4c,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 4   Mer enn 20 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge
  • Kvantitative data finnes for utlandet

Her brukes data både fra overvåkingsprosjekt i Norge, samt publuisert informasjon fra utlandet.

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PCN harutviklets over anslagsvis 15-18 millioner år (Grenier 2010). Den lever i jord som er en stabil miljø. PCN kan overleve i underkant av 40 år fravær av vertsplanter (Turner 1996); så lenge G. pallida spres til nye potetfelt vii den overleve.

Kriteriedokumentasjon

G. pallida lever parasittisk i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Generasjonstiden er minimum ca. 90 dager og det er en generasjon per år. Eggene overvintrer i en cyste som dannes av hunnens kropp. Eggene kan overleve i 40 år i cysten. Disse nematodene trives best i sandholdig jord. G. pallida har blitt introdusert til Europa fra Sør-Amerika trolig i forbindelse med import av poteter som foredlingsmaterial mot tørråte i 1850. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.

Først observert i Norge
Tvedestrand - 1961
Første observerte etablering i Norge
Tvedestrand - 1961
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Sør og Mellom

Arten har sannsynligvis blitt utviklet i Andesfjellene for kanskje 15-18 millioner år siden og samtidlig med en økt artsdannelse i knollbærende Solanum brevicaule (Grenier et al. 2010).

Kom til Norge fra
  • Ukjent

En større introduksjon til Europa kan ha skjedd i forbindelse med import av potet som foredlingsmaterial mot tørråte i 1850 (Turner & Evans1998, Grenier et al 2010). Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1961 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    64

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Nordlig grense for utbredelse forventes i dag å ligge på polarsirkelen (dvs. Nordland). En nordlig grense for utbredelse er registrert i Finland (Magnusson 1984). Forandringer mot et varmere klima vil kunne føre til videre spredning nordover.

Naturtyper
  • Åker og kunstmarkseng

G. pallida lever som parasitt i røtter av potet og noen andre arter i familien Solanaceae. Generasjonstiden er minimum ca. 90 dager (Webley & Jones 1981) .Nematodene trives best i sandholdig jord. Det er en generasjon per år. Eggene overvintrer i den cyste som dannes av hunnens kropp. Eggene kan overleve i 40 år i cysten.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra jordbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år
    Abundans
    > 100