Daphnia parvula

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten er ikke registrert i Norge, men det er der i mot en annen nært beslektet art, Daphnia ambigua, som har hatt et tilsvarende spredningsmønster i Europa etter at denne ble introdusert fra Nord-Amerika.

I Europa er arten først og fremst registrert i mindre vannforekomster som vannreservoarer, grøfter og fiskedammer, gjerne i næringsrike lokaliteter, men den er også registrert i flere større innsjøer, blant annet Lake Constanze på grensen mellom Tyskland, Østerrike og Sveits. Basert på registreringer i Europa antas det at arten vil kunne etablere seg i lavereliggende, grunne dammer og roligflytende elvepartier med høy diversitet/tetthet av fisk, men også i større og dypere innsjøer. I de mest forsuringstruete områdene av Sør-Norge vil den sannsynligvis ha problemer med å etablere seg.

Arten er sannsynligvis moderat til sterkt forsuringsfølsom (Walseng & Schartau 2001, Frost m.fl. 2006) på lik linje med mange andre arter av Daphnia, Innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde er den vanlig i kalkfattige innsjøer (dominerende innsjøtype i Norge). Dens økologiske krav er lite kjent, men i Europa synes den å okkupere samme nisje som Daphnia ambigua (også introdusert) (G. Maier, upubliserte data). I tilfelle betyr det at den vil kunne bli en viktig komponent i den pelagiske krepsdyrfaunaen. Den antas å være konkurransesvak (se Maier 1996), men predasjonstolerant (planktonspisende fisk) sammenlignet med de vanligste artene av dafnier i næringsfattige og kalkfattige innsjøer i Norge. Den vil sannsynligvis kunne ha problemer med å etablere seg i innsjøer med små til moderate tettheter av planktonspisende fisk og bestander av større, stedegne Daphnia arter som Daphnia longispina og Daphnia galeata.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Opprinnelig utbredelse økstkysten av USA. Vanlig i hele Nord-Amerika. Til Europa ble den sannsynligvis introdusert fra USA vha militære amfibie kjøretøy. I Europa første gang registrert i sørvest i Tyskland i 1972 (Flössner & Kraus 1976), i små vannforekomster i et område der amerikanske militærtropper var stasjonert. Rapportert spredning i Sentral-Europa fra tidlig på 1970-tallet; i Østerreike (1972), Sveits (1972), Spania (1975), Belgia (1976), Nederland (1977), Tjekkia (1977), Frankrike (1978), Makedonia (1988), Bulgaria (1988), Slovakia (1989), Italia (2002) (se Daisie: http://www.europe-aliens.org/speciesFactsheet.do?speciesId=100285, Panov m.fl. 2004, Louette m.fl. 2007). Begrenset handel og transport mellom Vest- og Øst-Europa fram til "murens fall" og Alpene blir antatt å være de viktigste barrierene for artens spredning øst- og sørover (Panov m.fl. 2004).

Arten er funnet i et stort antall vannforekomster, og i flere av disse er den vanlig forekommende. Siden arten er liten (om lag 1 mm) og kun et fåtall vannforekomster i Europa undersøkes med tanke på dyreplankton, vil det kunne gå noe tid fra en art som Daphnia parvula har invadert og etablere seg i nye lokaliteter til dette registreres.