NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Gonionemus vertens

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon > 50 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten har vært i Norge i mer enn 40 år og synes nå å være godt etablert på deler av kysten

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 10
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Estimat på bakgrunn av avstand mellom funnene (Oslofjorden, Vestlandet, Trondheimsfjorden) fra før 2000 (10-30 km)

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Utilstrekkelige data

c Naturtypekolonisering

  • Er i stor grad knyttet til ålegrasenger (Yakovlev and Varskovsky1993, www.frammandearter.se) eller i algevegetasjon på hardbunn (Moen & Svensen 2008).

Kriteriedokumentasjon

Goninemus vertens er en liten meduse med naturlig opprinnelse i Stillehavet. Arten er kjent fra tre funn i Norge før 2000, men er i nyere litteratur oppgitt å være vanlig på Sør-Vestlandet. De eldre funnene er fra Oslofjorden på1920-tallet, Hordaland på 60 tallet, og Trondheimsfjorden på 1970-tallet. Dette tyder på at funnene først og fremst har vært følger av episodiske introduksjoner. Muligens kan det dreie seg om to arter. Dette indikeres ut fra variasjon i nematocyster (brennende effekt) og fordeling i forhold til temperatur.

I Europa ble den observert i Nordsjøen i 1913 og spredte seg så fram til midt på 1900-tallet i hele Nordsjøområdet og Frankrike. I Sverige ble den registrert i Gullmarfjorden i 1923. I Nederland ble den registrert i 1980. Senere har den hatt tilbakegang i deler av området og regnes som som borte fra Tyskland. Det foreligger også observasjoner av arten i Middelhavet.

Arten har potensiale for videre spredning i Norge. I Atlanterhavet og i opprinnelig utbredelesområde har den en forholdsvis nordlig naturlig utbredelse og vil i så fall neppe profitere på økende sommer- og vintertemperatur i sjø. Hvis temperaturen øker, vil sannsynlige nye funnsteder bli lenger nord i Norge.

Arten er i stor grad knyttet til ålegrasenger og algevegetasjon på hardbunn.

Det er ikke kjent økologiske effekter av arten.

Først observert i Norge
Oslofjorden - 1900-1949
Første observerte etablering i Norge
Vestlandet - 1950-1959
Naturlig opprinnelse
  • Ukjent

Beskrevet i Oslofjorden i 1922 (Kramp 1922). To funn på Vestlandet i 1958 (Tambs-Lyche 1964) og i Trondheimsfjorden i 1971 (Gulliksen, 1971). Nå oppgitt som vanlig på Sør-Vestlandet (Moen & Svensen 2008).

Muligens kan det dreie seg om to arter. Dette indikeres ut fra variasjon i nematocyster (brennende effekt) og fordeling i forhold til temperatur.

Du +1-et dette offentlig. Angre

Kom til Norge fra
  • Ukjent

Skipsfart som mulig spredningsvektor (Tambs-Lyche, 1964)

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Arten ble vurdert ved Svartelista 2007 og fikk da karakteristikken 'ukjent risiko' (Gederaas 2007)

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Ukjent

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1920 - 1922
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
    Kommentar
    Ukjent antall
  3. Periode
    1960 - 31.01.1965
    Fylkesforekomst
    • Hordaland
    Antall individer
    2
    Antall forekomster
    1
    Kommentar
    2 eksemplerer
  5. Periode
    1970 - 1971
    Sted
    Trondheimsfjorden
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    Antall individer
    1
    Antall forekomster
    1
  7. Periode
    2000 - 2008
    Sted
    Sør-Vestlandet
    Fylkesforekomst
    • Rogaland
    Forekomstareal
    300
    Kommentar
    Arten er oppgitt å være vanlig i kystsonen på Sør-Vestlandet (Moen & Svensen 2008)

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten er kjent fra tre funn i Norge før 2000, men er i nyere litteratur oppgitt å være vanlig på Sør-Vestlandet (Moen & Svensen 2008). De eldre funnene er fra Oslofjorden på1920-tallet, Hordaland på 60 tallet, og Trondheimsfjorden på 1970-tallet. Dette tyder på at funnene først og fremst har vært følger av episodiske introduksjoner. I Atlanterhavet og opprinnelig utbredelesområde har arten en forholdsvis nordlig naturlig utbredelse og vil i såfall neppe profitere på økende sommer- og vintertemperatur i sjø. Hvis temperaturen øker, vil sannsynlige nye funnsteder bli lenger nord i Norge.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Stillehavsart. Første funn på østkysten av USA: Cape Cod, Massachusetts i 1894 (Carlton 1985). Den ble først observert i Nordsjøen i 1913 og spredte seg så fram til midt på 1900-tallet i hele Nordsjøområdet og Frankrike. I Sverige ble den registrert i Gullmarfjorden i 1923 (www.frammandearter.se/ Gonionemus vertens). I Nederland ble den registrert i 1980 (Bakker 1980). Senere har den hatt tilbakegang i deler av området og regnes som som borte fra Tyskland. Det foreligger også observasjoner av arten i Middelhavet (van der Land et al. 2001).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Moen, F.E., Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave Kom forlag 768 s
    • Land J van der , Vervoort W, Cairns SD, Schuchert P 2001. Hydrozoa
    • Anonymus 2012. CABI: Invasive Species Compendium
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Gulliksen, B. 1971. A new record of Gonionemus vertens Agassiz (Limnomedusea) in Norway. K. norske Vidensk. Selsk. Skr. 1971. 1-4
    • Carlton, J.T. 1985. Transoceanic and interoceanic dispersal of coastal marine organisms: The biology of ballast water Oceanogr. Mar. Biol. Ann. 23: 313-371
    • Kramp, P.L. 1922. "Demonstration of Gonionemus murbachii from Kristianiafjord, Norway." Vidensk. Medd. dansk. naturh. Foren. Kbh. (Meeting-report) 74: xi
    • Yakovlev, Y.M. and Varskovsky, V.E 1993. The Toxic Krestovik Medusa Gonionemus vertens. Russian Journal of Marine Biology Vol 19: 287-294
    • Tambs-Lyche, H. 1964. Gonionemus vertens L. AGASSIZ (Limnomedusae) - a zoogeographical puzzle. Sarsia 15: 1-8
    • Bakker, C 1980. On the distribution of Gonionemus vertens a. Agassiz (Hydrozoa, Limnomedusae), a new species in the eelgrass beds of Lake Grevelingen (S.W. Netherlands). Aquatic Ecology 14(3): 186-195

  2. Personer

    • Jelmert, Anders
Naturtyper

  • stortareskogsbunn

  • rødalgefastbunn

  • eufotisk normal svak energi saltvannsfastbunn

  • brunalger

  • rødalger i marine systemer

  • karplanter i marine systemer

  • ålegraseng

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)

  • Utilsiktet spredning - Ukjent spredningsvei

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)