NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Gammarus tigrinus

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3a,4de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 2   Mer enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 4   Påvirke stedegne arter i betydelige deler av deres utbredelsesområde
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 3   Kan overføre stedegne parasitter til nye stedegne verter

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon > 50 år
Grunnlag for forventet levetid

I Østersjøområdet har arten vist seg å være konkurransesterk mot naturlig forekommende arter. I tyske elver er den også i fremgang, bortsett fra i konkurranse med andre introduserte amfipoder. Dersom arten etablerer seg i Norge, må det forventes at den har lang levetid.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 1
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Arten sprer seg langsomt på kontinentet og i Østersjøområdet. Arten har direkte utvikling og derfor ikke mulighet for aktiv spredning ved pelagiske larver.

c Naturtypekolonisering

  • Estuarier, brakkvannssjøer og elver

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Kun utenlandsdata

i Vert for parasitter eller patogener

  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Arten er ikke påvist i Norge.

Gammarus tigrinus er en nord-amerikansk amfipode som lever i ferskvann og brakkvann. I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning. Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003.

Gammarus tigrinus er en brakkvannsart som lever ved saltholdigheter på 4-20 psu i sitt normale utbredelsesområde i Nord-Amerika. I Europa finnes den i ferskvann i elver og i brakkvannsområder opp til 7 psu saltholdighet. I Norge vil den kunne etablere seg i estuarier og derfra spre seg oppover i elver. Arten har direkte utvikling og derfor ikke mulighet for aktiv spredning ved pelagiske larver.

Den er bunnlevende og foretrekker fast og mellomfast bunn med sand, stein og vegetasjon av alger eller gress.

I Østersjøområdet har arten vist seg å være konkurransesterk mot naturlig forekommende arter. I brakkvannssjøer i Polen/Kaliningrad har G. tigrinus i perioden 1998-2004 blitt den dominerende amfipoden. Tilsvarende utvikling skjer nord i Østersjøen ved Finland. Det er rapportert fra Gdansk at den nærstående arten Gammarus inaequicauda, som er rødlistet i Norge, er blitt borte etter introduksjon av G. tigrinus. På kontinentet og de britiske øyer har interaksjonene vært mer varierende, men i mange tilfeller vil G. tigrinus opptre sammen med naturlig forekommende arter. I elver på kontinentet har Gammarus tigrinus i en periode blitt fortrengt av den fremmede pontokaspiske amfipoden Dikerogammarus villosus. Gammarus tigrinus kan være mellomvert for flere parasitter og bidra til å spre disse.

Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

Det er gitt en grov risikovurdering i henhold til en beregnet 'biopollution level index' (BPL) for regioner i Østersjøen (Zaiko m.fl. 2011).

Reproduksjon

Spredningshistorikk i Norge

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten finnes i elver og estuarier på kontinentet, samt i Østersjøen. Den vil kunne etablere seg i Norge i estuarier og derfra spre seg oppover i elver.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Arten er naturlig forekommende i brakkvannsområder i Nord-Amerika. I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning (Jensen 2010). Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003 (se detaljert historikk i Jensen 2010).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Platvoet, D., Dick, J.T.A., MacNeil, C., van Riel, M.C., van der Velde, G. 2009. Invader-invader interactions in relation to environmental heterogeneity leads to zonation of two invasive amphipods, Dikerogammarus villosus (Sowinsky) and Gammarus tigrinus Sexton: amphipod pilot species project (AMPIS) report 6 Biological Invasions 11: 2085-2093
    • Rolbiecki, L., Normant, M. 2005. The first record of parasites in Gammarus tigrinus Sexton, 1939 - a recent newcomer to the Gulf of Gdansk Oceanologia 47: 283-287
    • Josens, G., m.fl. 2005. Native and exotic Amphipoda and other Peracarida in the river Meuse: new assemblages emerge from a fast changing fauna Hydrobiologia 542: 203-220
    • Dick, J.T.A., Platvoet, D. 2000. Invading predatory crustacean Dikerogammarus villosus eliminates both native and exotic species Proc. Roy. Soc. Lond, ser B 267: 977-983
    • Orav-Kotta, H., Kotta, J., Herkul, K., Kotta, I., Paalme, T. 2009. Seasonal variability in the grazing potential of the invasive amphipod Gammarus tigrinus and the native amphipod Gammarus salinus (Amphipoda: Crustacea) in the northern Baltic Sea Biological Invasions 11: 597-608
    • Jensen, K. 2010. Gammarus tigrinus Sexton, 1939 - an amphipod www.nobanis.org/marineidkey 3 s
    • Jazdzewski, K., Grabowski, M 2011. Alien crustaceans along the southern and western Baltic Sea Galil, B.S. et al (eds): In the wrong place - alien marine crustaceans: distribution, biology and impacts. Springer series in invasion ecology 6 323-344
    • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
    • Grabowski, M., Konopacka, A., Jazdzewski, K., Janowska, E. 2006. Invasions of alien gammarid species and retreat of natives in the Vistula Lagoon (Baltic Sea, Poland) Helgolander Marine Research 60: 90-97
Naturtyper

  • eufotisk brakkvannsfastbunn

  • eufotisk bløt mellomfast bunn i brakkvann

  • steinbunn i vann i bevegelse

  • mellomfast erosjonsbunn

Gammarus tigrinus er en brakkvannsart som lever ved saltholdigheter på 4-20 psu i sitt normale utbredelsesområde i Nord-Amerika. I Europa finnes den i ferskvann i elver og i brakkvannsområder opp til 7 psu saltholdighet (Jensen 2010). Den er bunnlevende og foretrekker fast og mellomfast bunn med sand, stein og vegetasjon av alger eller gress.

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)