NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Heterosiphonia japonica

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,4df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 4   Mer enn 30 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 4   I mer enn 5 % av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

Det finnes kvantitative data for rekruttering, 1 gram alge (tørrvekt) gir opphav til 8,9X104 levende fragmenter og 11,4x104 sporer.

In situ nedslag av fragmenter varierte mellom 2 og 30 per 10 cm2 substrat. Dette vil gi et årlig rekrutteringspotensiale på ca 10.000 individ per m2.

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Basert på høye forekomster av arten i mange ulike habitat langs store deler av norskekysten og høyt rekrutteringspotensial både ved hjelp av sporer og vegetative fragment vurderer vi sannsynligheten for at det finnes levedyktige populasjoner i Norge om 1000 år som høy. Vide temperaturtoleransegrenser gjør arten lite sårbar for klimavariasjoner.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 30
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Spredningsrater er beregnet ut fra den raske spredningen på norskekysten. Vi har da antatt at arten har spredd seg naturlig fra Austevollsområdet nord til Ålesund i løpet av 5 år. Registeringene nord for Ålesund ble ikke regnet med, da det antas at disse skyldes sekundær spredning ved hjelp av f. eks båttrafikk. Basert på observasjoner fra Norge og Europa forøvrig, det kan ikke utelukkes at menneskelige vektorer har bidratt til den raske sekundære spredningen.

c Naturtypekolonisering

  • Det er ikke forventet at arten vil kolonisere nye naturtyper.

Økologisk effekt

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sukkertareskog Skagerrak
    • Sukkertareskog Nordsjøen

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Saltvannssystemer: Tareskogsbunn
    • NA Saltvannssystemer: Annen fast eufotisk saltvannsbunn

Kriteriedokumentasjon

Arten trives særlig på løsliggende kalkalgeforekomster, men det er usikkert i hvor stor grad disse vil påvirkes. Lithothamnion corallioides og Phymatolithon calcareum er på rødlista (DD) og tett etablering av H. japonica kan påvirke bestander av disse artene. Det er ikke undersøkt i hvor stor grad denne arten okkuperer substrat i sukkertareskogbunn. På tilsvarende måte som Bonnemaisonia hamifera kan denne arten hindre gjenetablering av sukkertare og lignende arter. De to introduserte artene kan sammen gi en forsterket effekt. Arten har spredd seg raskt siden etablering i Norge. Den ble registrert i Norge i første gang i 1996 i Hordaland, og i 2001 og 2002 ble arten registrert i henholdsvis Møre og Romsdal og Oslofjorden. Resultat fra molekylærbiologiske undersøkelser av arten tyder på flere introduksjoner til Norge. Arten har også hatt en rask lokalspredning, og ble f.eks. i 2003-2004 funnet på 20 av 22 lokaliteter mellom Sognefjorden og Stadt.


Først observert i Norge
Austevoll, Hordaland - 1996
Første observerte etablering i Norge
Austevoll, Hordaland - 1996
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Arten ble først ført til slekta Dasysiphonia, da den ble registrert i Europa 1996. Genetiske undersøkelser viste seinere at arten var identisk med Heterosiphonia japonica fra Korea. Nyere studier av slektene Dasysiphonia og Heterosiphonia viser at den arten som finnes i Korea ikke hører til i slekten Heterosiphonia men er nær beslektet med Dasysiphonia. I påvente av en revisjon av artene i disse familiene har man foreløpig brukt navnet Heterosiphonia japonica. H. japonica er også rapportert fra Japan, China og det østlige Russland, men det er usikkert om dette er den samme arten.

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Arten er sannsynligvis sekundert introdusert til Norge fra andre land i Europa (Nederland, Frankrike eller Spania).

Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1996 - 2011
    Sted
    Norge
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arten ble førtse gang registrert i I Austevoll i Hordaland 1996, den har siden spredd seg inn i langs sørlandskysten, Oslofjorden og nordover vestlandskysten til Smøla. Den går også inn i fjordområder slik som Hardangerfjorden i Hordaland og Lysefjorden i Rogaland. Utifra temperaturtoleranse forventes det at arten vil etablere seg langs hele norskekysten. Området nord for Smøla har ikke blitt undersøkt.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Arten ble registrert i Europa for første gang i 1984 på den franske Bretagne og har spredd seg raskt i Europa. I 1988 ble den registrert på den galisiske kysten i Spania, og i 1994 ble den funnet i Nederland. I 1998 ble den registrert i Middelhavet. Seinere har den spredd seg til de britiske øyer, Danmark og Sverige. I 2009 ble arten også registrert på østkysten av USA (Rhode Island, NY).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Figueiredo MA, Kain J, Norton AT. 2000. Responses of crustose corallines to epiphyte and canopy cover. Journal of Phycology 36: 17-24
    • Bjaerke MR, Rueness J. 2004. Effects of temperature and salinity on growth, reproduction and survival in the introduced red alga Heterosiphonia japonica (Ceramiales, Rhodophyta). Botanica Marina 47: 373-380
    • Moore CG, Harries DB. 2009. Appearance of Heterosiphonia japonica (Ceramiales: Rhodophyceae) on the west coast of Scotland, with notes on Sargassum muticum (Fucales: Heterokontophyta). Marine Biodiversity Records 2:e131
    • Lein TE 1999. Sarsia 84: 85-88
    • Sjøtun, K., Husa, V. & Peña, V. 2008. Present distribution and possible vectors of introductions of the alga Heterosiphonia japonica (Ceramiales, Rhodophyta) in Europe. Aquatic Invasions 3: 377-394
    • Husa, V., Sjøtun, K., & Lein, T.E. 2004. The newly introduced species Heterosiphonia japonica Yendo (Dasyaceae, Rhodophyta): geographical distribution and abundance at the Norwegian southwest coast. Sarsia. 89: 211-217
    • Choi, H.-G., Kraft, G.T., Lee, I.K. & Saunders, G.W.. Phylogenetic analyses of anatomical and nuclear SSU rDNA sequence data indicate that the Dasyaceae and Delesseriaceae (Ceramiales, Rhodophyta) are polyphyletic. European Journal of Phycology 37: 551-570
    • Schneider CW. 2010. . Report of a new invasive alga in the Atlantic United States: ”Heterosiphonia” japonica in Rhode Island. Journal of Phycology 46: 653-657
    • Husa, V. & Sjotun, K. 2006. Vegetative reproduction in 'Heterosiphonia japonica' (Dasyaceae, Ceramiales, Rhodophyta), an introduced red alga on European coasts. Botanica Marina 49: 191-199
    • Husa V, Sjøtun K, Brattenborg N, Lein TE.. Changes of macroalgal biodiversity in sublittoral sites in southwest Norway: impact of an introduced species or higher temperature? MARINE BIOLOGY RESEARCH 4: 414-428
Naturtyper

  • Kystvann

  • Grunt fjordvann

  • Norskehavet

  • Nordsjøen

  • Skagerrak

  • sukkertareskogsbunn

  • eufotisk normal svak energi saltvannsfastbunn

  • rødalgefastbunn

  • eufotisk bløt mellomfast bunn i salt vann

  • eufotisk kalkalgegrusbunn

  • eufotisk skjellsandbunn

  • stein og grov grus i marine systemer

  • blokker i marine systemer

  • flatt–sterkt hellende fast fjell i marine systemer

  • meget sterkt hellende fast fjell i marine systemer

  • sandbunn i marine systemer

  • grusbunn i marine systemer

  • nærmiljø rundt andre organismer med kalkskall enn steinkoraller

  • grønnalger i marine systemer

  • brunalger

  • rødalger i marine systemer

  • Saltvannssystemer

Undersøkelser viser at H. japonica trives på de aller fleste substrat, den vokser som epifytt på en rekke alger og på noen dyr foreksempel kamskjell, sjøpunger, pyntekrabber. Arten kan vokse fra nedre del av fjæresonen og ned til 40 m. Den finnes i liten grad på bølgeeksponerte lokaliteter, men trives godt på middels eksponerte til beskyttede fjordlokaliteter, i strømrike sund og i saltvannspoller. I strømrike sund er det observert at arten kan danne et tett teppe på løsliggende kalkalger (maerl) og en kan forvente at dette vil ha effekt på denne naturtypen i form av nedsatte vekstrater hos kalkalgene.

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

    (Pågående)

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastvann

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra akvakultur

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)

  • Utilsiktet spredning - Fra fiskerier

    (Pågående)