NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Pacifastacus leniusculussignalkreps

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3a,4di

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 4   Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 4   Kan overføre nye parasitter, bakterier eller virus til stedegne arter ELLER kan overføre stedegne parasitter til nye stedegne verter som hører til truede eller nøkkelarter

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge
  • Kvantitative data finnes for utlandet

Fangst-gjenfangst data fra både Norge (Stein Ivar Johnsen upubl.) og utlandet

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 59000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Fangst-gjenfangst data fra Dammane naturreservat forut for rotenonbehandling antyder at 1/7 - 1/10 av reelle tettheter av voksen kreps fanges opp av teiner. Samtidig vil teiner ikke fange opp yngre stadier, som vanligvis er mengdemessig totalt dominerende. Etter giftbehandling av Dammane ble det ved plukkfangst/håving av døde og døende individer fanget ca like mange individer av ikke-fangbare og av fangbare størrelsesklasser men det er sannsynlig at de minste individene også blir underrepresentert ved plukkfangst da mindre individer er vanskeligere å se. En kvalifisert gjetning vil derfor være at minst 60 % av individene i bestanden ikke er fangbare med teiner (Stein Ivar Johnsen pers. med.). Andelen mindre individer vil imidlertid variere fra bestand til bestand avhengig av rekrutteringsforholdene. Under tynningsfiske i Øymarksjøen i Haldenvassdraget i 2010 ble det fanget 2 200 individer under en runde med krepsing fordelt over hele utbredelsesområdet (Stein Johnsen pers. med.). Hvis dette utgjør 10 % av den fangbare bestanden som igjen utgjør 40 % av totalbestanden vil totalbestanden i Øymarksjøen være 55 000 individer. I lokalitetene i Hemne kommune ble det fanget totalt 158 kreps i august 2011. Med samme forutsettinger vil da signalkrepsbestanden i Hemne utgjøre ca 4 000 individer. I Hemne er imidlertid rekrutteringen dårlig og andel ikke-fangbare individer er trolig lavere. På den annen side ble ikke alle områdene i Hemne hvor en kan tenke seg at det forekommer signalkreps kartlagt, noe som gjør at estimatene blir for lave. Basert på forventet aldersstruktur og fangstmetodenes effektivitet anslås samlet bestand i Norge i dag å være minst 59 000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Arten er etablert med en stor og levedyktig bestand i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Vassdraget er for stort til at utrydding av signalkrepsbestanden er aktuelt (Johnsen & Vrålstad 2009), og signalkreps og krepsepest er dermed permanent etablert i Norge (Johnsen m.fl. 2009). Liten grunn til å tro at arten vil forsvinne fra norsk natur innen de neste 1000 år.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 1
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Har ikke data for å kunne beregne spredningshastighet i Norge. Erfaringer fra andre land tilsier at denne vil variere med substrat, tilstedeværelse og tetthet av predatorfisk og interaksjoner med annen kreps (tetthetsavhengig) og Egenspredning (innad i vassdraget) er sannsynligvis raskere nedstrøms enn oppstrøms. I engelske elver er det rapportert om spredningshastigheter fra 0,5 til over 1 km i året oppstrøms (Guan & Wiles 1997, Peay & Rogers 1999, Bubb et al. 2005), og opp mot 2 km nedstøms spredning (Bubb et al. 2005). Erfaringer fra innsjøer er at signalkreps har en egenspredning på 0,3-1 km i året (Dubois et al. 2006, Edsman et al. upublisert).

    Spredning ved hjelp av mennesker (innen og mellom vassdrag) vil sannsynligvis øke med økende antall forekomster og tettheter av signalkreps, men er per i dag lav.

    Oppgitt spredningshastighet er mer et anslag enn et estimat,

c Naturtypekolonisering

  • Spredning mellom vassdrag er normalt langsom, men fordi arten er utsatt for gjentatte introduksjoner ved menneskelig hjelp kan den i prinsippet kolonisere alle aktuelle naturtyper listet opp under fanen "Naturtyper".

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart - Kun utenlandsdata
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart - Kun utenlandsdata
Predator-bytte-interaksjoner Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Kun utenlandsdata

i Vert for parasitter eller patogener

  • Dokumentert i Norge
  • Dokumentert i utlandet

Kriteriedokumentasjon

Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) ble første gang observert i Norge i 2006, selv om utbrudd av krepsepest (blant annet i Haldenvassdraget i 2005) kan tyde på at signalkreps har vært introdusert i Norge tidligere. Det har vært 4 separate introduksjoner, hvorav arten er utryddet fra to av områdene. Etablert en stor og levedyktig bestand i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Vassdraget er for stort til at utrydding av signalkrepsbestanden er aktuelt , og signalkreps og krepsepest er dermed permanent etablert i Norge. Liten grunn til å tro at arten vil forsvinne fra norsk natur innen de neste 1000 år.

Spredningshastigheten er angitt å være moderat. Egenspredning innad i et vassdrag kan være høy mens spredning mellom vassdrag antas å være lav.

En stor andel av bestanden av signalkreps er bærer av krepsepest (Aphanomyces staci) som overføres til edelkreps (Astacus astacus), noe som gir høy dødlighet hos den stedegne arten. Signalkreps okkuperer dessuten samme økologiske nisje som edelkreps, og den kan fortrenge/utkonkurrere edelkreps, selv i tilfeller der den ikke er bærer av krepsepest.

Først observert i Norge
Dammane landskapsvernområde i Brevik - 2006
Første observerte etablering i Norge
Øymarksjøen i Haldenvassdraget - 2008
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

nordvest USA og sørvest Canada

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Mest sannsynligvis introdusert fra Sverige (spesielt til grensevassdrag Norge/Sverige), men usikkerhet knyttet til funn i Dammane landskapsvernområde i Brevik og Oustøya i Bærum.

Utbrudd av krepsepest i i Haldenvassdraget nedstrøms Ørje sluser i 2005 kan tyde på at intoduksjon av signalkreps til Haldenvassdraget skjedde før den første registreringen av signalkreps i Øymarksjøen i 2008.

Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Ingen formelle risikovurderinger, men flere publikasjoner inneholder også en vurdering av økologisk risiko. De mest relevante er:

Europa: Flere men se:

- Holdich m.fl. 2009. A review of the ever incrasing threat to European crayfish from non-indigenous crayfish species. Knowlede and Management of Aquatic Ecosystems 394-395, 11.

- Johnsen, S.I. & Taugbøl, T. 2010. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Pacifastacus leniusculus (http://www.nobanis.org/files/factsheets/Pacifastacus_leniusculus.pdf)

Sverige: Edsman, L. & Schrøder, S. 2009. Åtgårdsplan for Flodkrafta 2008-2013 (Astacus astacus). Fiskeriverket ock Naturvårdsverket, Rap. 5955, 67 s.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1980 - 2006
    Sted
    Dammane landskapsvernområde
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    Antall individer
    2
    Antall forekomster
    2
    Utbredelsesområde
    4
    Kommentar
    Utryddet
  3. Periode
    2005 - 2008
    Sted
    Øymarksjøen og Strømselva i Haldenvassdraget
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall individer
    50000
    Antall forekomster
    2
    Utbredelsesområde
    14
    Kommentar
    Godt etablert
  5. Periode
    2009 - 2009
    Sted
    Oustøya i Bærum, 4 dammer på golfbane (antatt utryddet)
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall individer
    4
    Antall forekomster
    4
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    Utryddet
  7. Periode
    2011 - 2011
    Sted
    Skittenholvatnet og Oppsalvatnet i Hemne kommune
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
    Antall individer
    2000
    Antall forekomster
    5
    Utbredelsesområde
    1
    Kommentar
    Godt etablert i 3 innsjøer og mellomliggende elv. Ikke avklart om vassdraget vil behandles med tanke på utryddelse av signalkreps.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Fire separate introduksjoner, hvorav signalkreps er utryddet fra to av områdene. I Haldenvassdraget forventes det videre spredning fra Øymarksjøen oppstrøms og nedstrøms; fra Ørje sluser oppstrøms til og med Femsjøen nedstrøms (ca 40 km2). I Hemne forventes det ingen videre spredning i vassdraget (ca 1,5 km2). Framtidig utbredelsesområde er likevel vanskelig å beregne da det er stor usikkerhet knyttet til nye utsettinger av signalkreps.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

I 1960 ble et fåtall signalkreps introdusert i Sverige fra California, USA i et forsøk på å erstatte den naturlig forekommende edelkrepsen som hadde vist stor tilbakegang siden 1907 som en følge av krepsepest. Utsettingene var vellykket, og i perioden 1967-69 ble det importert store mengder signalkreps fra USA. Dette ble fulgt av sekundær introduksjon, både som en følge av egenspredning og ved utsetting fra klekkerier i Sverige. Yngel av signalkreps ble også satt ut i mange europeiske land (Lowery & Holdich 1988), der den nå er etablert i 27 land (Holdich et al. 2009). Utenfor Nord-Amerika har signalkreps størst utbredelse i Sverige hvor den er registrert i ca 4000 innsjøer (Edsman & Schröder 2009). Populasjonen av edelkreps i Sverige har blitt redusert med rundt 97 % de siste 110 årene, hovedsakelig som en følge av krepsepest.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Guan, R.-Z., & Wiles, P. 1997. The home range of signal crayfish in a British lowland river Freshwater Forum 8: 45-54
    • Peay, S. & Rogers, D. 1999. The peristaltic spread of signal crayfish (Pacifastacus leniusculus) in the River Warfe, Yorkshire, England Freshwater Crayfish 12: 666-676
    • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. 2009. Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget - forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474
    • Lowery, R.S. & Holdich, D.M. 1988. Pacifastacus leniusculus in North America and Europe, with detalis of the distribution of introduced and native crayfish species in Europe Holdich, D.M. & Lowery, R.S. (red.), Freshwater crayfish: biology, management and exploitation. Croom Helm, London: 283-308
    • Nyström, P. 2002. Ecology I: Holdich, D.M. (red), Biology of freshwater crayfish. Blackwell Science, Oxford, s. 192-235
    • Nyström, P 1999. Ecological impact of introduced and native caryfish of freshwater communities: European perspectives. I: Gherardi, F. & Holdich, D.M. (red). Crayfish in Europe as alien species. How to make the best of a bad situation. A.A.Balkema, Rotterdam, s. 63-85
    • Johnsen, S.I., Strand, D. & Toverud, Ø. 2009. Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget - Utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 522: 1-18
    • Johnsen, S.I. & Vrålstad, T. 2010. Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge - historikk, konsekvenser og tiltak VANN 2: 213-221
    • Dubois, J.P., Gillet, C. & Michoud, M. 2006. Expansion of the invading signal crayfish (Pacifastacus leniusculus Dana) population in Lake Geneva along the shoreline west of Thonon-les-Bains, between 2001 and 2006 - Impact and harvest Bulletin Francais De La Peche Et De La Pisciculture 382: 45-56
    • Johnsen, S.I., Taugbøl, T., Andersen, O., Museth, J., Vrålstad, T.. The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions 9: 939-941
    • Edsman, L. & Schröder, S. 2009. Åtgärdsprogram för Flodkräfta 2008-2013 (Astacus astacus). Fiskeriverket och Naturvårdsverket, Rap. 5955: 67
    • Johnsen, S.I. & Taugbøl, T. 2010. NOBANIS - Invasive Alien Species Fact Sheet - Pacifastacus leniusculus. Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species - NOBANIS
    • Johnsen, S.I, Strand, D., Vrålstad, T., Wivestad, T. 2009. Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus. Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA rapport 499: 1-17
    • Holdich, D.M., Reynolds, J.D., Souty-Grosset, C. & Sibley, P.J. 2009. A review of the ever incrasing threat to European crayfish from non-indigenous crayfish species. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 11: 394-395
    • Westman, K., Savolainen, R. & Julkunen, M. 2002. Replacement of the native crayfish Atacus astacus by the introduced species Pacifastacus leniusculus in a small, enclosed Finnish lake: a 30-year study. Ecography 25 (1): 53-73
    • Bubb, D.H, Thom, T.J. & Lucas, M.C. 2005. The within-catchment invasion of the non-indigenous signal crayfish Pacifastacus leniusulus (Dana), in upland rivers Bulletin Francais De La Peche Et De La Pisciculture 376-377: 666-673
Naturtyper

  • Ferskvannssystemer

  • klar kalkfattig roligflytende elv

  • klar moderat kalkfattig roligflytende elv

  • klar roligflytende kalkrik elv

  • klar kalkfattig innsjø

  • klar moderat kalkfattig innsjø

  • klar intermediær innsjø

  • kalksjø

  • Hardbunn i ferskvann

  • blokker og fast fjell i ferskvann

  • stein og grov grus i ferskvann

  • Bløtbunn i ferskvann

  • silt- og leirbunn i ferskvann

  • sandbunn i ferskvann

  • grusbunn i ferskvann

  • Dødt organisk materiale i ferskvann

  • lauv og strøfall i ferskvann

  • Syntetiske livsmedier i ferskvann

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Ulovlig utsetting/dumping

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    11 - 100