NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Limax maximusboakjølsnegl

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 1   Mindre enn 0,3 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Utviklingen er i noen grad fulgt i Sverige (oppdatert kart hos Proschwitz (2009)).

Kriteriedokumentasjon

Arten har en lang historie her til lands, og utgjør i liten grad noen trussel for stedegne arter og vill norsk natur. I enkelte tilfeller kan den opptre i store antall og utgjøre et problem for hageeiere, men den spiser hovedsakelig dødt plantemateriale, så problemene er antakelig mer av estetisk/emosjonell art enn at den faktisk beiter ned vekster. Det er imidlertid også vist eksperimentelt at den er aggressiv overfor store skogsneglarter, og at mye tyder på at den fortrenger disse under mer naturlige forhold (Winter mfl. 2009, Ørmen mfl. 2010). Det er også indisier på at den kan redusere eller utrydde populasjoner av brunskogsnegl. I førtnevnte studie går det også frem at den ikke har samme atferd overfor skallbærende snegler.

Først observert i Norge
Bøkeskogen, Larvik (Jensen 1873) - 1870
Første observerte etablering i Norge
Bøkeskogen, Larvik (Jensen 1873) - 1870
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord

Mellom-Europa (Proschwitz 2009).

Kom til Norge fra
  • Ukjent

Arten kan like godt ha kommet til Norge via et av våre naboland som direkte fra dens naturlige utbredelsesområde.

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Gederaas mfl. (2007): ukjent risiko.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1870 - 2012
    Sted
    Hele Norge
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Første funn i Norge i begynnelsen av juli 1870, da seks eksemplarer ble funnet på ulike steder i "Laurvigs Bøgelund" (Jensen 1873). Frem til 1925 (Økland 1925), var den funnet flere steder, men kun i byer (Oslo, Larvik, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen). Siste oppdatering om arten er Dolmen og Winge (1997), som rapporterer funn helt nord til Troms. Den hadde da i mellomtiden nådd Trondheim (1950), Levanger (1978) og Tromsø (1991). Her angis også en del funn fra mer grisgrendte strøk. Et hittil upublisert funn (men som har lagt i Artskart noen år) fra Gamvik (1993) viser at arten også har nådd Finnmark (et ungdyr med noe utypisk fargemønster, leg. K.M. Olsen, det. H.W. Waldén 1998). Waldéns upubliserte innsamlinger på Vestlandet på 1980-tallet tetter lukene der (Waldéns dagbøker, kopier hos Zoologisk museum i Oslo), og Syvertsen (2001) fyller igjen luken på Helgeland.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Første funn i Sverige fra Stockholmstrakten 1833 (Proschwitz 1994). I Göteborg gikk det ytterligere hundre år før arten ble funnet. I dag finnes den på utallige steder, og også i mer naturlige habitater (Proschwitz 2009).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Jensen O.S. 1873. Indberetning om en i Sommeren 1870 foretagen Reise i Kristiania og Kristiansands Stift forat undersøge Land- og Ferskvands-Molluskerne tilligemed Iglerne. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 9: 146–188
    • Økland, F. 1925. Die Verbreitung der Landgastropoden Norwegens. Jacob Dybvad. Oslo. 168+XII+1
    • Dolmen D. og Winge K. 1997. Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lusitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4: 24+9 s.
    • Proschwitz T.v. 1994. Pantersnigeln och masksnigeln – två för Dalsland nya, människospridda snigelarter Natur på Dal 20 (1): 14–19
    • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
    • Winter B., Ørmen T. og Bøckman P. 2009. En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus Fauna, Oslo 62 (4): 106–111
    • Ørmen T., Winter B. og Bøckman P. 2010. Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion Fauna, Oslo 63 (3): 94–99
    • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta Bohusläns museums förlag 160 s.
    • Proschwitz T.v 2009. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2008 – snails, slugs and mussels – with some notes on the slug Limacus flavus (Linnaeus) – refound in Sweden, and Balea heydeni von Maltzan – a land snail species new to Sweden Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2009: 47–68
    • Syvertsen P.O. 2001. Boasnegl påvist på Helgeland Ranas Dyreliv 22: 34–36
Naturtyper

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • deponi for organisk avfall

  • park

  • kirkegård

  • Skrotemark

Arten finnes i en lang rekke naturtyper, hovedsakelig i nærheten av bebyggelse, men også i noen grad i naturlige habitater.

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra gartneri

    (Pågående)

  • Utilsiktet introduksjon - Med jord

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)