NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Styela clavalærsekkdyr

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon >50 år
Grunnlag for forventet levetid

I områder hvor arten er etablert har bestanden vært stabil og/eller økende.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 15
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    Observasjoner av arten i Norge

c Naturtypekolonisering

  • Fra nederst i fjæresonen til 40 m dyp. Arten etablerer seg på alle slags kunstig substrat, men kan også vokse på blåskjell, østers, stein og fjell. Foretrekker beskyttede lokaliteter.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Kun utenlandsdata

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Fjæresone-sjø

Kriteriedokumentasjon

Styela clava er et solitært sekkdyr, men som ofte danner tette bevoksninger. Arten forekommer på hardbunn og alle slags kunstig substrat fra nederst i fjæresonen til omkring 40 m dyp. I Norge er den funnet på Sør-Vestlandet og Sørlandet. Første kjente observasjon er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990, men arten ble ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Arten er nå godt etablert i Stavangerområdet. I senere år (2008-2011) er den funnet i båthavner i området Grimstad til Arendal. Høsten 2010 ble arten også funnet på Bømlo i Hordaland.

Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer. Nyere undersøkelser i Rogaland og Hordaland har vist at når arten først er etablert på en lokalitet, sprer den seg raskt til nærliggende lokaliteter (f.eks. småbåthavner). Spredning over større avstander skjer for med meste med transport (festet til skip, fritidsbåter, flyteobjekter etc.). Artens videre utbredelse vil være begrenset av saltholdighet (22-34 psu) og sjøtemperatur (> 16 grader i flere uker). Det må antas at mulighetene for etablering nordover i Norge vil avta på grunn av lav temperatur, men vil kunne øke ved en klimabetinget temperaturøkning.

Styela clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. I Europa ble den først oppdaget ved Plymouth i syd-England. Det er sannsynlig at den ble transportert med hjemvendte britiske krigsfartøy etter avslutning av Koreakrigen i 1951. Arten har siden spredt seg videre i britiske farvann og ble i 1972 påvist i Irland. I Frankrike ble den funnet i 1970 og i Nederland 1974. Det foreligger rapport om funn fra Limfjorden i Danmark omkring 1980. I senere år har arten spredt seg svært fort og har nå en utbredelse langs hele den vest-Europeiske kysten fra Portugal til Danmark og Norge.

Arten er en aktiv konkurrent til skjell og andre fastsittende filtrerende organismer på grunt vann om plass og næring. I Canada har har arten blitt vurdert til å ha moderate økologiske effekter, men den kan ha betydelige effekter i skjellfarmer på grunn av sin evne til å feste seg på kunstig substrat og overvokse andre arter.

Først observert i Norge
Rogaland - 1990-1999
Første observerte etablering i Norge
Rogaland - 1990-1999
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Østasiatisk stillehav.

Kom til Storbritannia i 1953 i forbindelse med Korea-krigen og etablerte seg i marinebasen Portsmouth med spredning til Devon. Har så spredd seg videre langs hele vestkysten av Europa og kom til Danmark i 1991.Til Frankrike kan arten også ha kommet med direkteimport av østersyngel (Crassostrea gigas) fra Japan (Lützen 1999).

Kom til Norge fra
  • Annet sted

Første kjente observasjon av Styela clava i Norge er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990 (Erling Svensen, pers med). Arten ble imidlertid ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Det er mulig at arten har kommet som påvekst på lekter eller rigg fra offshorevirksomhet som kan fraktes over lange avstander (Husa m.fl. 2012). Arten er nå godt etablert i Stavangerområdet. I senere år (2008-2011) er den funnet i båthavner i området Grimstad til Arendal. Høsten 2010 ble arten også funnet på Bømlo i Hordaland (Husa m.fl. 2012).

Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Utlandet

I Canada er det foretatt en risikovurdering som omfatter introduksjon, forplantning, spredning, patogener og parasitter (Therriault & Herborg 2008)

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
2 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 2012
    Sted
    Rogaland-Hordaland, Aust-Agder
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall individer
    1000 - Mørketall: 50
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 50
    Forekomstareal
    2500 - Mørketall: 20
    Utbredelsesområde
    1

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer. Nyere undersøkelser i Rogaland og Hordaland har vist at når arten først er etablert på en lokalitet, sprer den seg raskt til nærliggende lokaliteter (f.eks. småbåthavner) (Husa m.fl. 2012). Spredning over større avstander skjer for med meste med transport (festet til skip, fritidsbåter, flyteobjekter etc.). Davis et al. (2007) indikerer at artens videre utbredelse vil være begrenset av saltholdighet (22-34 psu) og sjøtemperatur (> 16 grader i flere uker). Det må antas at mulighetene for etablering nordover i Norge vil avta på grunn av lav temperatur, men vil kunne øke ved en klimabetinget temperaturøkning. Arten er ikke funnet i svenske farvann (per 2010; www.frammandearter.se) og kan muligens ha lavere potensiale for å etablere seg i Østlandsområdet.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Styela clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. I Europa ble den først oppdaget ved Plymouth i syd-England. Det er sannsynlig at den ble transportert med hjemvendte britiske krigsfartøy etter avslutning av Koreakrigen i 1951 (Eno m.fl. 1997, Davis m.fl. 2007). Arten har siden spredt seg videre i britiske farvann og ble i 1972 påvist i Irland. I Frankrike ble den funnet i 1970 og i Nederland 1974. Det foreligger rapport om funn fra Limfjorden i Danmark omkring 1980 (Jensen & Knudsen 2005). I senere år har arten spredt seg svært fort og har nå en utbredelse langs hele den vest-Europeiske kysten fra Portugal til Danmark (Davis m.fl. 2007) og Norge (Sørlandet og Vestlandet).

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
    • Lützen, Jørgen 1999. Styela clava Herdman (urochordata, Ascidiacea), a successful immigrant to North West Europe; ecology. propagation and chronology of spread Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 383-391
    • Husa, V., Heggøy, E., Agnalt, A.L., Sjøtun, K., Svensen, R., Iversen, K.R. og Alvestad, T. 2012. Overvåking av fremmede marine arter Prosjektrapport, Rogaland
    • Therriault, T.W., Herborg, L.M. 2008. Risk assessment for two solitary and three colonial tunicates in both Atlantic and Pacific Canadian waters Report, Canadian Science Advisory Secretariat (CSAS) 2007/063. www.dfo-mpo.gc.ca/csas/ 68 s
    • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
    • Gittenberger, A. 2009. Invasive tunicates on Zeeland and Prince Edward Island mussels, and management practices in the Netherlands Aquatic Invasions 4: 279-281
    • Husa, Vivian Heggøy, Erling Agnalt, Ann Lisbeth Sjøtun,Kjersti Svensen, Rudolf Iversen, Kriss Rokkan Alvestad, Tom Svensen, Rudolf 2012. Overvåking av fremmede marine arter - Prosjektrapport Rogaland Havforskningsinstituttet
    • Husa, Vivian Heggøy, Erling Sjøtun, Kjersti Agnalt, Ann Lisbeth Johansen, Per-Otto Glenner, Henrik Hatlen, Kristin 2011. Overvåkning av marine introduserte arter - et piøotprosjekt i Hordaland Havforskningsinstituttet 71
    • Davis, M.H., Lützen, J., Davis, M.E. 2007. The spread of Styela clava Herdman, 1882 (Tunicata, Ascidiacea) in European waters Aquatic Invasions 2: 378-390
Naturtyper

  • Konstruert saltvannsbunn

  • Annen fast eufotisk saltvannsbunn

  • eufotisk hard mellomfast bunn i salt vann

  • stein og grov grus i marine systemer

  • blokker i marine systemer

  • flatt–sterkt hellende fast fjell i marine systemer

  • meget sterkt hellende fast fjell i marine systemer

  • vegger og overheng i marine systemer

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel