NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Rana kl. esculentahybridfrosk
Svartelistet
Høy risiko HI:2,3dRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 1 Mindre enn 10 år eller 5 generasjoner
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 2 Mer enn 0,3 km/år
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 3 Små effekter
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
- Kvantitative data finnes for utlandet
se Dolmen (2009) og Holst (2011) om bestanden på Finnøy.
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 1000 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | se Dolmen (2009) og Holst (2011). |
Forventet levetid konklusjon | >100 år |
Grunnlag for forventet levetid | Bedømt etter invasjonssuksessen på Finnøy. |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 1
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
Dolmen (2009) og Holst (2011); observasjoner på Finnøy.
c Naturtypekolonisering
-
Dammer, sjøer og sumpmark.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Andre trofiske interaksjoner | Truet art / nøkkelart - Har ikke data |
---|
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Kroksjøer, meandere og flomløp
Kriteriedokumentasjon
Hybridfrosken Rana kl. esculenta har på Sørvestlandet spredt seg med moderat hastighet, men til mange slags ferskvannsbiotoper. Den er i løpet av få år blitt tallrik i mange lokaliteter i området der den ble innført i 2003. Hybridfrosken konkurrerer bare i liten grad med andre amfibier (untatt damfrosken Rana lessonae) og anses i øyeblikket heller ikke å være noen trussel mot f.eks. rødlistete invertebrater.
Så lenge hybridfrosken på Finnøy ikke spres av mennesker til fastlandet, representerer ikke arten noen trussel for norske amfibier. Om den spres til fastlandet og kommer seg til Sørlandet, kan den tenkes å konkurrere med den naturlig forekommende (brune) damfrosken, som den også kan forplante seg med, dog uten å introgrere gener til damfroskpopulasjonen (hybridogenese).
- Først observert i Norge
- Oslo - 1880-tallet
- Første observerte etablering i Norge
- Finnøy i Rogaland - 2003
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Nord
- Europa Sør
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
Polen
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- Tidligere økologisk risikovurdering
-
- Er risikovurdert i Norge
jf. Dolmen (2009) og Holst (2011)
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 7 år
Spredningshistorikk i Norge
Fremtidig spredningsprognose
1000 km/år
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Potensielt utbredelsesområde:
temperaturavhengig; Nemorale og tildels Boreonemorale sone.
Antatt kritiske parametre for artens utbredelse
Temperatur.
Endringer i artens kritiske parametre forventet
Med (forventet) varmere klima øker det potensielle utbredelsesarealet.
Referanser
-
Publikasjoner
- Fog, K. et al. 1997. Nordens padder og krybdyr.
- Holst, Louise-Marie, J.B. 2011. The invasion success and invasiveness of the introduced Rana lessonae and its hybrid associate R. kl. esculenta (Amphibia) in Southwest Norway. Master's thesis, NTNU Trondheim
- Beebee, T. & Griffiths, R. 2000. Amphibians and reptiles.
- Arnold, N. & Ovenden, D. 2002. A field guide to thr reptiles and amphibians of Britain and Europe.
- Dolmen, D. 2008. Norske amfibier og reptiler.
-
Våtmarkssystemer
-
Ferskvannssystemer
-
Tilsiktet utsetting - Ulovlig utsetting/dumping
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
- Abundans
- > 100