NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Bonnemaisonia hamiferakrokbærer

Svartelistet

Høy risiko   HI:3ac,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 3   Mer enn 10 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for utlandet

Sjå Mineur et al. (2010)

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Arta er godt etablert og svært vanleg langs kysten, og økslar seg effektivt ved vegetativ fragmentering.

c Naturtypekolonisering

  • Det er ikkje forventa at arta vil kolonisera nye naturtypar.

Økologisk effekt

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sukkertareskog Skagerrak
    • Sukkertareskog Nordsjøen

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Fjæresone-sjø

Kriteriedokumentasjon

Arta har ein livssyklus der det inngår eit diploid tetrasporofyttstadium og eit haploid gametofyttstadium. Dei to stadia er morfologisk heilt ulike. Bortsett frå nokre få observasjonar av gametofyttstadiet på sørvestlandet dominerer tetrasporofyttstadiet omtrent heilt. Dette økslar deg via vegetativ fragmentering, og har dermed stor reroduktiv kapasitet. Arta inneheld sekundærmetabolittar med negativ effekt på andre organismer, og er dermed lite utsett for beiting frå marine herbivore dyr eller overgroing. Desse høve bidreg sannsynlegvis til den store utbreiinga arta har. Arta veks ofte epifyttisk på andre algar, men kan også danna ein dominerande vegetasjon i eit belte mange stader i den nedre delen av fjøresona og øvre del av sjøsona.

Først observert i Norge
Ved Ålesund - 1902
Første observerte etablering i Norge
Ved Ålesund - 1902
Naturlig opprinnelse
  • Oseania

Arta har ein livssyklus med to morfologisk svært ulike stadier, eit tetrasporofyttstadium og eit gametofyttstadium. Arta (tetrasporofyttstadiet) vart først observert i Europa i 1890, og spreidde seg svært raskt. Tetrasporofyttstadiet vart observert første gong i Noreg (ved Ålesund) i 1902 av Wille, og funnet skal vera deponert ved Botanisk museum i Oslo, registrert som Spermothamnion turneri. Andre tidlege rapporterte funn i Noreg av denne arta er ved Arendal i 1907 (av Kolderup Rosenvinge) og ved Bergen i 1908 av Kylin. Tetrasporofyttstadiet til arta er no vidt utbreidd i nesten heile landet. Det økslar deg i hovudsak via vegetativ fragmentering, og treng ein kombinasjon av sjøtemperaturar over 12-13 grader C og korte dagar for å danna tetrasporer. Gametofyttstadiet er berre funne nokre få gonger langs strekninga Sørlandet - Midt-Noreg.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (e) Sekundær spredning fra naboland der opprinnelse er (a) (b) (c) eller (d)
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1902 - 1902
    Sted
    Ved Ålesund
    Fylkesforekomst
    • Møre og Romsdal
  3. Periode
    1907 - 1907
    Sted
    Arendal
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
  5. Periode
    1908 - 1916
    Sted
    Ved Bergen
    Fylkesforekomst
    • Hordaland
  7. Periode
    1916 - 1917
    Sted
    Trondheimsfjorden
    Fylkesforekomst
    • Sør-Trøndelag
  9. Periode
    1930 - 1930
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    Kommentar
    Vanleg i Oslofjorden på 1930-talet
  11. Periode
    1951 - 1951
    Sted
    Mange stader på Helgelandskysten
    Fylkesforekomst
    • Nordland
  13. Periode
    1902 - 1997
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Arta har no sannsynlegvis spreidd seg til dei områda i Noreg der miljøet er slik at arta kan overleva. Sannsynlegvis varierer den lokale utbreiinga med variasjonar i sjøtemperaturar. Printz (1952) beskriv t.d. at arta var vanleg i Oslofjorden på 1930-talet, men forsvann nesten heilt under dei kalde vintrane 1941-1942. Etterpå tok førekomsten av arta seg gradvis opp att.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Arta spreidde seg raskt i Europa, også til Middelhavet. Arta vart første gong registrert i Skandinavia i Limfjorden (Danmark) i 1901, og på den svenske vestkysten i 1905.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Mineur F, Davies AJ, Maggs CA, Verlaque M, Johnson MP 2010. Fronts, jumps and secondary introductions suggested as different invasion patterns in marine species, with an increase in spread rates over time Proceedings of the Royal Society B 277: 2693–2701
    • Rueness J, Brattegard T, Lein TE, Kufner Lein R, Pedersen A, Sørlie AC 1997. Class Rhodophyceae (Divisjon Rhodophyta), i Brattegard T & Holthe T (red) Utredning fra DN Research Report for DN Nr. 1997-1
    • Printz H 1952. On some rare or recently immigrated marine algae on the Norwegian coast Nytt Magasin for Botanikk 1: 135-151
Naturtyper

  • Kystvann

  • littoralbasseng

  • sukkertareskogsbunn

  • rødalgefastbunn

  • littoralbassengbunn med periodisk havvannstilførsel

  • Hardbunn i marine systemer

  • Levende marine planter

Arta kan kolonisera ulike typar hardbunnssubstrat og også vaksa epifyttisk. Arta er svært vanleg frå og med nedre del av fjøresona og til og med øvre del av sjøsona.

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Sekundær spredning fra naboland

  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastvann

  • Utilsiktet introduksjon - Med påvekst på skip