NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Tsuga heterophyllavestamerikansk hemlokk
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4a,3eRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 3 Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
a Forventet levetid
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
---|---|
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
c Naturtypekolonisering
-
Samme som i dag er kolonisert og beplantet.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Observert i Norge |
---|
Kriteriedokumentasjon
Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla er utbredt langs Stillehavskysten mellom California og Alaska, og østover til Montana og Alberta ("interior wet belt"), noe som reflekterer krav til høy luftfuktighet og jordfuktighet (Børset 1985). Den ble innført til Norge rundt 1890 og har en beskjeden samlet forekomst i plantefelt på ca. 1,5 km2, hovedsakelig konsentrert til Sørvestlandet, men med spredte forekomster langs kysten nord til Lofoten og østover til Oslofjorden (Øyen 2009). Vestamerikansk hemlokk setter frø 30-40 år gammel, og deretter hvert 3.-4. år (Børset 1985, Øyen 2001). Den er svært skyggetålende og som klimakstre danner den i hjemmeområdene ofte rene bestand av trær av omtrent samme alder (Børset 1985). Frøene spirer opp til ungplanter på noen cm eller dm, som kan stå og vente i flere tiår. Oppvekst av nye trær skjer bare etter f.eks. vindfall, brann eller hogst. Det meste av bestandene her i landet ble plantet på 1960-tallet. Foryngelsen er utsatt for beiteskader (Østraat 1999), men kan likevel være svært rik. Spredningsevnen kan være betydelig (Nygaard et al. 1999, Øyen 2001), også i skog, og av utenlandske treslag introdusert på Vestlandet er vestamerikansk hemlokk trolig den arten med størst spredningspotensial (Øyen 2001). Den kan også etablere seg på tykk råhumus (Øyen 2001, Tonjer 2011). På grunn av skyggetoleransen, også i frøplantestadiet, har arten stort potensial for å etablere seg i lauvskog, der den ikke hemmes på samme vis som i skogbestander av hemlokk, og kan ha potensial for å overta dominansen og skygge ut de opprinnelige lauvtrærne. Konklusjon: Som skyggetålende og bestandsdannende klimakstre vil vestamerikansk hemlokk kunne skygge ut andre arter lokalt (jf. Østraat 1999, Tonjer 2011), endre undervegetasjonen totalt, og vil over noen generasjoner også kunne spre seg effektivt til nye områder.
- Først observert i Norge
- Usikkert - 1890
- Første observerte etablering i Norge
- Usikkert - 1900-1949
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Vestlige Nord-Amerika: Utbredt langs Stillehavskysten mellom California og Alaska, og innover i landet til Alberta og Montana ("interior wet belt") (Børset 1985).
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- Tidligere økologisk risikovurdering
-
- Er risikovurdert i Norge
Øyen et al. 2009
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 40 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1900 - 2010
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Forekomstareal
- 210000
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Lokal spredning av vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla forventes på grunn av god foryngelse og spredningsevne (se Øyen 2001). Begrensende for spredning er hjortedyrbeite på foryngelsen og på større skala fuktighet. Hemlokk trives ikke i tørre områder. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene er dokumentert spredning av vestamerikansk hemlokk fra 1992 og i følgende fylker og kommuner: Ak Oslo og Ås, Bu Hole/Ringerike ("Krokskogen"), VA Kristiansand og Farsund, Ho Sveio og Bergen, SF Gulen og Eid, og ST Trondheim.
Referanser
-
Publikasjoner
- Øyen, B.H. 2009. Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla Artsdatabankens faktaark 108: 1-3
- Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
- Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
- Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
- Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
- Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
- Øyen, B.H. 2001. Vestamerikansk hemlokk - gjøkungen blant innførte bartrær i Vest-Norge? Blyttia 59: 208-216
-
lågurtlyngskog
-
lyngfuktskog
-
lågurt-lyngfuktskog
-
lågurtskog
-
blåbærfuktskog
-
småbregnefuktskog
-
Konstruert fastmark
-
Kulturmarkseng
-
grøftet åpen myrflate
-
Tilsiktet utsetting - Produksjonsart
(Kun historisk)- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra skogbruk
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
- Abundans
- > 100