NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Pseudotsuga menziesiidouglasgran

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg

c Naturtypekolonisering

  • De samme som i dag er kolonisert

Kriteriedokumentasjon

Douglasgran Pseudotsuga menziesii er et stort, relativt langsomt voksende tre med frøreproduksjon. Frøene har vinge og kan spres over rimelig lange distanser, kanskje km. Arten er nordamerikansk og ble innført til Norge ca. 1870. Samlet skogareal for douglasgran er på ca. 1.5 km2, spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten (Stabbetorp 2009). I tillegg dyrkes den i begrenset omfang som prydtre. Den utvikler seg best på dyp næringsrik jord på beskyttete voksesteder, men tåler godt magrere jordtyper. Lyskravet for eldre trær er større enn for vanlig gran. Douglasgran Pseudotsuga menziesii er bare registrert med forvillete planter de siste årene, fra 1989, og bare på ti lokaliteter i Ak Oslo, Ås, Asker og Hurdal, Bu Drammen, AA Froland og VA Mandal. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Douglasgran er hurtigvoksende og har slått godt til i skogbruket i mange mellomeuropeiske land (Børset 1985). Den produserer frø fra 20-40 års alder (Børset 1985), men spredningen i Norge er mange steder hemmet av at sommertemperaturen er for lav til at frøene spirer (Stabbetorp 2009). I samsvar med dette rapporterer Tonjer (2011) om svært begrenset spredning fra plantete bestand i Ak Ås, og i tillegg beites foryngelsen av hjortevilt (Tonjer 2011). Uten planting vil dette føre til tilbakegang for douglasgran over tid. Vitaliteten reduseres mange steder av at den blir angrepet av en rekke soppsykdommer. Den økologiske risikoen av douglasgran anses som begrenset.

Først observert i Norge
1870
Første observerte etablering i Norge
Ak Asker: Leangenhalvøya - 1989
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vestlige Nord-Amerika fra grensen mellom USA og Mexico nord til British Columbia og Alberta i Canada.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Se Øyen et al. 2009

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
40 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1989 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 5
  3. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    10 - Mørketall: 5
  5. Periode
    1870 - 2012
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Forekomstareal
    80000

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Douglasgran Pseudotsuga menziesii er bare registrert med forvillete planter de siste årene, fra 1989, og bare på ti lokaliteter i Ak Oslo, Ås, Asker og Hurdal, Bu Drammen, AA Froland og VA Mandal. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Arten er ikke svært mye dyrket, og videre ekspansjon forventes å være begrenset.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Stabbetorp, O. 2009. Douglasgran Psudotsuga menziesii Artsdatabankens faktaark 111: 1-3
    • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
    • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
Naturtyper

  • småbregneskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • storbregneskog

  • høgstaudeskog

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100

  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager