NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Pinus mugo mugobuskfuru

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3f

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 12000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Buskfuru er pr. i dag dokumentert i samlingene med 30 forekomster (mørketall 20) i 15 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 12.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Mange populasjoner med reproduksjon i Norge over lang tid.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg

c Naturtypekolonisering

  • Samme som naturtyper som der hvor den i dag er vanlig og viser spredning.

Økologisk effekt

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sanddynemark
    • Kystlynghei

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Buskfuru Pinus mugo subsp. mugo er en stor, langlevd busk med frøreproduksjon. Frøene har vinge og kan spres over potensielt lange distanser (enkeltbusker er sett inne på fjellvidder over 10 km vekk fra nærmeste dyrkning). Arten ble innført til Norge fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa rundt 1860. Her i landet ble den tatt i bruk spesifikt for å stabilisere flyvesand, i lebelter, og som brennved og prydbusk. Den finnes nå spredt over det meste av landet, setter kongler hyppig, og karakteriseres ved svært sparsomme vekstkrav, både mht. jordbunn og klima (Øyen et al. 2009). Samlet er den plantet i felter på ca. 30 km2 i Norge, men det finnes ingen oversikt over de mange titusener av plantinger som prydbusk. Den blir sjelden mer enn 10 høy. Den etablerer seg i liten grad i skog, blant annet på grunn av stort lyskrav. I åpne områder som kystlynghei (referert hos Øyen 1999) og sanddyner (Austbø et al., O. Pedersen pers. medd.) er spredning lettere, men hastigheten lav. Undersøkelser i kystlynghei indikerer at det er rikere karplanteflora assosiert med buskfuru enn med skogfuru Pinus sylvestris (O.R. Vetaas pers. medd.), som jo er en alternativ gjengroingsart. Spredning i rødlistete naturtyper (kystlynghei og sanddyner på Jæren/Lista), utløser i henhold til kriteriesettet svært høy risiko for buskfuru.

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Dette gjelder også buskfuru. De kjente og nokså omfattende spredningene fra le- og stabiliserings-beplantninger på Lista, Jæren, Karmøy og på innlandsdynene på Røros er ikke dokumentert med ett eneste belegg i de vitenskapelige samlingene, og den også nokså omfattende spredningen i lyngheiregionen på Vestlandet er dokumentert med ett eneste belegg (fra SF Solund 1993) mens arten i løpet av en undersøkelse i 1993-1994 (Fremstad & Elven upubl.) ble registrert som forvillet på 25 % (8 av 32) standardlokaliteter i ytre Sogn. Buskfuru forventes å spre seg ytterligere i åpne områder som kystlynghei, boreal hei og sanddyner de neste tiår.

Først observert i Norge
Ro Jæren - 1850-1899
Første observerte etablering i Norge
Øf Hvaler: Kirkøy - 1915
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Naturlig utbredelse i fjellområdene i Sør- og Mellom Europa fra Pyreneene i vest via Alpene til Karpatene i øst.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Se Øyen et al. 2009

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1915 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 10
  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 20
  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 20
  7. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Oppland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 20
  9. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    15 - Mørketall: 20
  11. Periode
    1880 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Forekomstareal
    310000 - Mørketall: 1,2
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Buskfuru Pinus mugo subsp. mugo er hovedsakelig blitt innført for lebeplantning, stabilisering av sanddyner for å hindre sandflukt, og som prydbusk. Innførselen begynte trolig rundt midten av 1800-tallet, og allerede i 1860-1870 ble arten brukt for å hindre sandflukt både på kysten (VA Lista, Ro Jæren) og i innlandet (ST Røros, randsonene rundt flygesandfeltet Kvitsanda). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Dette gjelder også buskfuru, og spredningshistorikken ovafor er opplagt sterkt ufullstendig. De kjente og nokså omfattende spredningene fra le- og stabiliserings-beplantninger på Lista, Jæren, Karmøy og Røros er ikke dokumentert med ett eneste belegg i de vitenskapelige samlingene, og den også nokså omfattende spredningen i lyngheiregionen på Vestlandet er dokumentert med ett eneste belegg (fra SF Solund 1993) mens arten i løpet av en undersøkelse i 1993-1994 ble registrert som forvillet i 25% (8 av 32) standardlokaliteter i ytre Sogn. Buskfuru forventes å spre seg i åpne områder som kystlynghei, boreal hei og sanddyner de neste tiår.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Austbø, P.K. and Larsen, V.A.. Bekjemping av rynkerose og andre fremmede arter på Orre og Bore. Bakgrunn fra erfaring pdf
    • Øyen, B.H. 1999. Buskfuru og bergfuru - en historie fra kystskogbruket i Norge Blyttia 57: 162-170
    • Myking, T. 2009. Vanlig buskfuru/bergfuru Pinus mugo Pinus uncinata Artsdatabankens faktaark 107: 1-3
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
    • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
    • 2010. Forvaltningsplan for Hjertvika naturreservat, Aukra kommune Rapport 2010:06 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1-41
Naturtyper

  • kalkfattig boreal hei

  • lavskog

  • lyngskog

  • Fjellhei og tundra

  • grus- og steinmarkskratt

  • brun dyne

  • blåbærskog

Buskfuru ble innført først til Jæren hvor den blant annet ble brukt for å stabilisere sanddynene og etablere lebelter.

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig