NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Pinus contortavrifuru
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 200 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Meget usikkert estimat hvori iberegnet bare planter forvillet utafor arealer der vrifuru er brukt som produksjonsart. |
Forventet levetid konklusjon | 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
c Naturtypekolonisering
-
Naturtyper hvor den i dag er plantet. Naturlig spredning er meget beskjeden da innlandsformen av vrifuru som er mest benyttet i Norge for en stoir grad (men ikke absolutt) er avhengig av skogbrann for at konglene skal slippe frøet (Øyen 2009).
Økologisk effekt
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Fuglefjell
Kriteriedokumentasjon
Vrifuru Pinus contorta er en nordamerikansk art som ble innført til Norge ca. 1890. Den har nå et tilplantet skogareal på ca. 60 km2, flekkvis fordelt på det meste av landet, men hovedsakelig i høyereliggende områder i Trøndelag, Oppland og Hedmark (Øyen 2009). Den er svært lyskrevende, setter frø fra ca. 15-20 års alder og har meget beskjedne krav til jordsmonnet. Vrifuru er motstandsdyktig mot soppsykdommen snøskytte Phacidium infestans, men angripes noe av rotråte og er utsatt for viltskader (Børset 1985). Det er brukt mest av innlandsformen av vrifuru, P. contorta subsp. latifolia, som har dårlig foryngelse i Skandinavia fordi konglene er serotine, dvs. avhengig av varme (skogbrann) for å åpne seg og slippe frøet (Børset 1985, Østraat 1999, Øyen 2009). Spesifikke undersøkelse av vrifuruas spredning i indre og høyereliggende områder har vist både liten spredningsavstand og spredningsintensitet (Nygaard et al. 1999, Østraat 1999). Tilsvarende rapporterte Tonjer (2011) om totalt fravær av spredning fra plantefelt med vrifuru i Ås (Ak), mens Østraat (1999) noen år tidligere fant kun ett individ i samme område. Til tross for problemene med spredning av frø fra serotine kongler, er vrifuru funnet frøforvillet flere steder, til dels med oppkomst av såpass store trær at de setter kongler. Arten har derfor en registrert fortetningsrate på 25-50 % pr. tiår. I kombinasjon med lang levetid gir dette kategorien potentielt høy risiko. Det er imidlertid mulig at vrifuru uten nyplanting vil gå tilbake. I kombinasjon med at vrifuru slipper mye lys til feltsjiktet gjør dette at de økologiske effektene antas å være begrenset. Arten plantes hovedsakelig i furuskogsområder og har trolig samme økologiske effekter som furu.
- Først observert i Norge
- Sør-Norge - 1900-1949
- Første observerte etablering i Norge
- Sør-Norge - 1900-1949
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Vestlige deler av Nord-Amerika, fra California til Yukon (Børset 1985). Frøkilden brukt i Norge mest fra British Columbia og Alberta.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- Tidligere økologisk risikovurdering
-
- Er risikovurdert i Norge
Er riskiovurdert etter tidligere kriteriesetta av Øyen et al. 2009,
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 50 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1930 - 2010
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Forekomstareal
- 300000
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Tilplantet areal med vrifuru Pinus contorta i Norge er hovedsakelig med innlandsformen av arten, som i liten grad sprer seg på grunn av behov for brann for at konglene skal åpne seg. Dette er imidleritid ikke absolutt. Frøforvillet vrifuru er nå registrert flere steder, uten noen forutgående skogbrann: He Kongsvinger 1997, Øf Spydeberg 2003, ST Røros 2007 (fra skog plantet rundt 1970), MR Tingvoll 2008, og ST Trondheim 2008. Mørketallet er trolig ekstremt stort ettersom få legger merke til forvillete eksemplarer av denne arten før de kommer med kongler. Spredningen antas likevel å bli begrenset, i liten grad mer enn til å erstatte naturlig avgang og avvirkning. Noe mer varige resultater kan det bli der vrifuru frøsprer seg til andre naturtyper enn plantet barskog, noe som gjelder flere av de forekomstene som er ført opp ovafor.
Referanser
-
Publikasjoner
- Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
- Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
- Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
- Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
- Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
- Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
- Øyen, B.H. 2009. Vrifuru Pinus Contorta Artsdatabankens faktaark 106: 1-3
-
lyngskog
-
lavskog
Vrifuru er lyskrevende, omtrent som vanlig furu, og dette begrenser etableringsevnen i etablert skog. I tillegg er det lite frøsetting av den innlandsformen av vrifuru.
-
Tilsiktet utsetting - Produksjonsart
(Pågående)- Hyppighet
- Ca. årlig
- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra skogbruk
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
- Abundans
- > 100