NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Picea sitchensissitkagran
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4ab,3fRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 3 I mindre enn 5% av forekomstarealet
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 2 I opptil 5 %
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 135000 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Samlingsdata kan tyde på 27 x 100 (mørketall) = 2700 forekomster, hver med anslagsvis 50 planter. Hvis vi tar utgangspunkt i Artskart har vi ca. 300 x 10 (mørketall) forekomster. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
c Naturtypekolonisering
-
Sitkagran er plantet hovedsakelig i kystnære områder i lynghei og beitemarkspreget blåbærskog og småbregneskog. Det er primært i disse områdene den vil spre seg videre.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Observert i Norge |
---|
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Dokumentert i Norge
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Kystlynghei
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
- NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
- NA Fastmarkssystemer: Boreal hei
Kriteriedokumentasjon
Sitkagran Picea sitchensis kategoriseres til svært høy risiko som følge av at sitkagran viser tydelig spredning inn i kystlynghei som er en truet naturtype. Tilstandsendringen i kystlynghei som spredningen av sitkagran kan medføre kommer i stedet for gjengroing med furu, bjørk, selje og rogn. Undersøkelser av biomangfold (edderkopper, biller, moser, karplanter) i kystlynghei (Vetaas UiB, pers. medd.) viser ingen negativ effekt av sitkagran på landskapsnivå, men en viss effekt på mindre skala – blant annet ved mindre forekomst av lyskrevende planter under sitkagrantrær enn furutrær (Saure 2012). De norske studiene samsvarer bra med britiske studier (Quine and Humphrey 2010). Saure (2012) påpeker at sitkagran ikke er tilstrekkelig utbredt til å kunne kategoriseres som invasiv. Fremtidig skogstruktur for sitkagran i spredningsområdene vil trolig være en veksling mellom klynger og åpne arealer, ispedd andre treslag, omtrent som i naturskog av sitkagran i Nord-Amerika. Konklusjon: De økologiske effektene av sitkagran er knyttet til at den bidrar til gjengroing på bestemte arealer som ellers ville blitt kolonisert av furu og lauvtrær. Over tid kan dette gi et plantesamfunn med noe mindre forekomst av lyskrevende planter enn ved gjengroing uten sitkagran. I kystlynghei vil imidlertid tradisjonell drift (brenning og beiting) kunne hindre etablering av sitkagran like effektivt som for alternative gjengroingsarter (furu og lauvtrearter). Effektene av et fremmed bartre i et opprinnelig lauvskogmiljø, som f.eks. langs kysten av Trøndelag og Nordland, kan være mer betydelige. Endrete lysforhold på våren og høsten, når lauvtrærne er bare, og surere strøfall forventes å ha betydelig innflytelse på bunnvegetasjon (karplanter og moser) og også på invertebrater og sopp.
Sitkagran er et typisk kysttre naturlig hjemmehørende i et langt belte langs stillehavskysten av Nord-Amerika. Innførsel til Norge skjedde rundt 1870 og var motivert av behov for et produksjonstreslag i ytre kyststrøk og utsatte fjordstrøk. Lyskravet i ungdomsfasen er noe større enn for vanlig gran, og frøsettingen begynner tidlig, rundt 15 års alder på gunstige steder for enkeltstående trær. I Sør-Norge er det rike frøår med 3-4 års mellomrom (Børset 1985). Plantingen skjøt fart etter 2. verdenskrig, og plantefelt med sitkagran dekker nå ca. 500 km2 langs kysten fra Østfold til Troms. I tillegg kommer utallige småplantinger på øyer og holmer, som le eller som ”pryd”, langs hele kysten. Disse er viktige kilder for spredning, og frøplanter er observert, i til dels stort antall, på de fleste øyer og holmer i Nordland der sitkagran ble plantet for 30-50 år siden. Sitkagran er utsatt for beite de første årene, men blir mer beitetolerant etter hvert. Noen plantefelt er blitt sterkt skadet av hjort, men totalt sett er den mindre utsatt for hjorteskader enn vanlig gran Picea abies. Den utvikler seg best på næringsrik og fuktig jord, men kan også vokse bra på mager jord (Børset 1985).
Spredning inn i åpne kulturpåvirkede og tørre arealer (f.eks. gamle beiter) og boreal hei kan lokalt være betydelig, men spredningsintensiteten er langt mindre i Nord-Norge enn på Vestlandet (Nygaard et al. 1999). Nygaard et al. (1999) oppgir at spredningen inn i fattig kystlynghei er beskjeden, men dette er ikke i samsvar med andre observasjoner, f.eks. Fremstad & Elven (upubl., ytre Sogn 1993-1994) hvor sitkagran ble funnet på 32 % av 50 standardlokaliteter, på 12 % med høy til meget høy frekvens. Spredning inn i nabobestand (bjørk-, or-, eller furuskog) gjennomgående liten.
- Først observert i Norge
- Ro Egersund - 1890
- Første observerte etablering i Norge
- mange steder - 1950-2000
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Vestlige Nord-Amerika: Stillehavskysten fra Oregon nord til Sør-Alaska.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- Tidligere økologisk risikovurdering
-
- Er risikovurdert i Norge
Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09.
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 40 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1993 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Vestfold
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Nordland
- Antall forekomster
- 14 - Mørketall: 100
-
- Periode
- 1870 - 2010
- Sted
- Data fra skogbruket
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Forekomstareal
- 300000
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 27 - Mørketall: 100
-
- Periode
- 1981 - 2012
- Sted
- Data fra Artskart, modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Vestfold
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 309 - Mørketall: 10
- Forekomstareal
- 300000
- Utbredelsesområde
- 572 - Mørketall: 5
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Første plantinger av sitkagran Picea sitchensis angis til ca. 1890 og i Ro Eigersund. Hovedtyngden ble plantet mellom 1950 og 1990, og med artens generasjonstid begynte frøforvilling trolig fra 1980-tallet, men første registrering av forvillete planter i samlingene er fra 1993 (og da var arten allerede vanlig i de heiområdene i ytre Sogn som ble undersøkt). Sitkagran er det desidert viktigste treslaget i form av tilplantet areal blant de introduserte treslagene. Bruken (dvs planting) av utenlandske treslag er sterkt redusert de siste 15 år, langt sterkere enn nedgangen i plantingen av vanlig gran Picea abies. Den er i massiv spredning fra plantefelter langs kysten, foreløpig mest i form av ungplanter. Allerede i 1993-1994 opptrådte den i 16 av 32 undersøkte standardlokaliteter i ytre Sogn, og i 10,6% av alle lokaliteter (151) undersøkt på strekningen fra øverst i Bu Hemsedal og Op Vang vest til SF Solund og Hyllestad (Elven & Fremstad upubl.).
Referanser
-
Publikasjoner
- Nygaard, P.H., Skre, O. & Brean, R. 2000. Naturlig spredning av utenlandske treslag. Oppdragsrapport Skogforsk 19/99: 1-28.
- Saure, H.I. 2012. Impact of native and introduced coniferous species on biodiversity in semi-natural coastal vegetation, western Norway. - Ph.D. Thesis, Universitetet i Bergen, Bergen
- Fremstad, E. and Kvenlid, L. 1993. Fattig heivegetasjon i Norge; utbredelseskart NINA Oppdragsmelding 188: 1-17
- Stabbetorp, O.E. 2009. Sitkagran Picea sitchensis Artsdatabankens faktaark 105
- Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
- Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
- Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
- Quine, C.P. and Humphrey, J.W. 2010. Plantaions of exotic tree species in Britain: irrelevant for biodiversity or novel habitat for natuve species? Biodiversity and Conservation 19: 1503-1512
- Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
-
Øy- og sundlandskap
-
kalkfattig kysthei
-
kalkfattig kystfukthei
-
intermediær kysthei
-
intermediær kystfukthei
-
Boreal hei
-
grus- og steinmarkskratt
-
blåbærskog
-
lyngskog
-
lågurtlyngskog
-
småbregneskog
-
lågurtskog
Er plantet mest på lynghei og gammel beitemark/ slåttemark av blåbær- og småbregnetype. Spredning foregår også hovedsakelig begrenset til disse opprinnelig skog/treløse naturtypene og boreal hei. Spredning i etablert skog er beskjeden.
-
Tilsiktet utsetting - Produksjonsart
(Pågående)- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra skogbruk
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år
- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra forskning
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Ca. årlig
- Abundans
- > 100
-
Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
- Abundans
- > 100