NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Picea pungensblågran
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:2a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 3 Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 1 Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
a Forventet levetid
Forventet levetid konklusjon | < 1000 år |
---|---|
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Ingen
Kriteriedokumentasjon
Blågran Picea pungens er et fjelltre naturlig utbredt i Nord-Amerika (Rocky Mountains), ble innført til Norge ca. 1890 og er stort sett brukt som prydtre i hager og som juletre. Den er relativt lyskrevende, hardfør og klarer seg godt på fattige jordtyper (Børset 1985). Spredning ved frø i Norge er påvist i Ak Oslo fra 2004 (fra hage/park) og i MR Tingvoll fra 2008 (fra plantefelt). Blågran vil sannsynligvis forsvinne uten jevnlig utplanting, og det er neppe knyttet noen økologisk risiko til arten.
- Først observert i Norge
- Ukjent - 1890
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Oslo: Bygdøy - 2004
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Vestlige Nord-Amerika: Rocky Mountains fra Arizona og New Mexico nord til Montana.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 40 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1890 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Blågran Picea pungens ble innført til Norge ca.1890 og er stort sett brukt som prydtre i hager og som juletre. Den er relativt lyskrevende, hardfør og klarer seg godt på fattige jordtyper (Børset 1985). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Vi har belegg i samlingene fra Ak Oslo: Bygdøy fra 2004 og MR Tingvoll: Bergem V 2008. Spredning ved frø i Norge er påvist i Oslo fra 2004 (fra hage/park) og i Tingvoll fra 2008 (fra plantefelt), men frøformering synes ikke være utbredt. Blant annet viser en hovedoppgave ved UMB (Tonjer 2011) bare ca. 1% gjenfunn i 2010 av et totalt utplantet antall på 1125 individer i 1929. Blågran vil sannsynligvis forsvinne uten jevnlig utplanting, og det er neppe knyttet noen økologisk risiko til arten.
Referanser
-
Publikasjoner
- Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
- Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
- Østgård, Å., Myking, T., Skage, J.O., Øyen, B.H. 2003. Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå Glimt fra skogforskningen 11/2003: 2
-
Fastmarksskogsmark
-
Tilsiktet utsetting - Produksjonsart
(Opphørt, men kan inntreffe igjen) -
Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år
- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg