NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Picea engelmanniiengelmannsgran
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3a,2eRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 2 Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
a Forventet levetid
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
---|---|
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: 0-25%
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Har ikke data |
---|
Kriteriedokumentasjon
Engelmannsgran Picea engelmannii er et nordamerikansk fjelltre som er plantet i Norge fra ca. 1880-tallet både for virkesproduksjon, juletredyrking og som prydtre. Det er en kontinental og hardfør art og er derfor plantet hovedsakelig på Østlandet og nordover til Troms, særlig i fjellskog. Samlet forekomst er marginal og estimatene usikre, 0,3-0,5 km2 skogareal. Engelmannsgran er meget skyggetålende og nøysom, og plantinger i fjellstrøkene har flere steder vært vellykket fra et skogbruksperspektiv (Dietrichson 1971, Børset 1985). Det er også påvist noe spredning fra plantefelt med engelmannsgran i fjellskogbeltet, eksempelvis i Op Dovre (Høitomt og Tronrud 2011). Engelmannsgran har med dette muligheter for å spre seg i høyereliggende områder og vil kunne påvirke stedegne arter i spredningsområdene (subalpin bjørkeskog, lavalpin hei - som mange steder ligger under klimatisk tregrense) over noen generasjoner. Dette burde tilsi en høyere risikokategori enn lav, men i klassifiseringssystemet er denne kombinasjonen med moderat sjanse for etablering og en begrenset (liten) effekt på naturtyper/stedegne arter ført til lav risiko.
- Først observert i Norge
- Ukjent - 1900-1949
- Første observerte etablering i Norge
- Ukjent - Vet ikke
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Vestlige Nord-Amerika: Kontinentalt fjelltre med opprinnelse i Rocky Mountains fra New Mexico og Arizona nord til British Columbia og Alberta.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 40 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1880 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Aust-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Kommentar
- For norske forekomster - se Dietrichson 1971
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene finnes foreløpig ikke dokumentert forvillet engelmannsgran Picea engelmannii fra Norge.
Referanser
-
Publikasjoner
- Høitomt, G. og Tronrud, B. 2011. Skjøtsel i verneområde. Fokstugu landskapsverneområde
- Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
- Dietrichson, J. 1971. Geografisk variasjon hos kvitgran (Picea glauca subsp. glauca) og engelmannsgran (Picea glauca subsp. engelmannii) Meddelelser fra det norske Skogforsøksvesen 28: 213-243
-
blåbærskog
-
småbregneskog
-
Tilsiktet utsetting - Produksjonsart
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra skogbruk
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år