NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Picea engelmanniiengelmannsgran

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: 0-25%

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Har ikke data

Kriteriedokumentasjon

Engelmannsgran Picea engelmannii er et nordamerikansk fjelltre som er plantet i Norge fra ca. 1880-tallet både for virkesproduksjon, juletredyrking og som prydtre. Det er en kontinental og hardfør art og er derfor plantet hovedsakelig på Østlandet og nordover til Troms, særlig i fjellskog. Samlet forekomst er marginal og estimatene usikre, 0,3-0,5 km2 skogareal. Engelmannsgran er meget skyggetålende og nøysom, og plantinger i fjellstrøkene har flere steder vært vellykket fra et skogbruksperspektiv (Dietrichson 1971, Børset 1985). Det er også påvist noe spredning fra plantefelt med engelmannsgran i fjellskogbeltet, eksempelvis i Op Dovre (Høitomt og Tronrud 2011). Engelmannsgran har med dette muligheter for å spre seg i høyereliggende områder og vil kunne påvirke stedegne arter i spredningsområdene (subalpin bjørkeskog, lavalpin hei - som mange steder ligger under klimatisk tregrense) over noen generasjoner. Dette burde tilsi en høyere risikokategori enn lav, men i klassifiseringssystemet er denne kombinasjonen med moderat sjanse for etablering og en begrenset (liten) effekt på naturtyper/stedegne arter ført til lav risiko.

Først observert i Norge
Ukjent - 1900-1949
Første observerte etablering i Norge
Ukjent - Vet ikke
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vestlige Nord-Amerika: Kontinentalt fjelltre med opprinnelse i Rocky Mountains fra New Mexico og Arizona nord til British Columbia og Alberta.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
40 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1880 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Kommentar
    For norske forekomster - se Dietrichson 1971

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene finnes foreløpig ikke dokumentert forvillet engelmannsgran Picea engelmannii fra Norge.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Høitomt, G. og Tronrud, B. 2011. Skjøtsel i verneområde. Fokstugu landskapsverneområde
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
    • Dietrichson, J. 1971. Geografisk variasjon hos kvitgran (Picea glauca subsp. glauca) og engelmannsgran (Picea glauca subsp. engelmannii) Meddelelser fra det norske Skogforsøksvesen 28: 213-243
Naturtyper
  • blåbærskog

  • småbregneskog

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år