NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Abies sibiricasibiredelgran

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 300
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Sibiredelgran er pr. i dag kjent fra samlingsdata med 6 forvillete forekomster (mørketall 10) i 4 fylker, hver forekomst med minimum ca. 5 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 300 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

Kriteriedokumentasjon

Sibiredelgran Abies sibirica har sitt naturlige utbredelsesområde i Russland og Sibir og ble innført som prydtre i Norge ca. 1860, trolig først til Østlandet, men er senere plantet for tømmerproduksjon i innlandet i Sør-Norge og nordover til Finnmark. Juletreproduksjon er også forsøkt. Samlet forekomst er marginal, neppe større enn 0,3 km2 skogareal, men anslaget er usikkert. Det er en hardfør og kontinental art som er best tilpasset klimaet nordpå og i fjellskogbeltet (Børset 1985). Den kan produsere mye frø, og spredningsevnen er meget god (Nygaard et al. 1999), men som for de andre Abies-artene er rekrutteringen av nye frøbærende trær sterkt hemmet av hjortedyrbeiting, og edelgranlus har i enkelte tilfeller totalt ødelagt bestand av sibiredelgran (Børset 1985). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. For sibiredelgran finnes det noen få innsamlinger av forvillete planter fra 1997 og utover, alle tilsynelatende med utgangspunkt i forstlige plantninger: Øf Rakkestad 2003, Ak Hurdal 2007, He Ringsaker 1992, Løten 2001 og Trysil 2008 (i fjellgranskog), og Op Gjøvik 2009. Sammenlagt gir funnene en nokså høy fortetningsrate de siste 10 år (25-50 %). Dette sammen med lang levetid gjør at arten kategoriseres som potensielt høy risiko. Det er imidlertid foreløpig ikke grunnlag for å anta at sibiredelgran representerer noen økologisk risiko.

Først observert i Norge
ukjent - 1860
Første observerte etablering i Norge
He Ringsaker: nord for Ringsaker kirke - 1997
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord

Nordøst-Russland og Nord-Sibir. Et dominerende borealt treslag i disse områdene.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
50 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1860 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Kommentar
    Skogbruksdata
  3. Periode
    1997 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 10
    Kommentar
    Samlingsdata

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Sibiredelgran Abies sibirica ble innført som prydtre i Norge ca. 1860, trolig først til Østlandet, men er senere plantet for tømmerproduksjon i innlandet i Sør-Norge og nordover til Finnmark. Juletreproduksjon er også forsøkt. Samlet forekomst er marginal, neppe større enn 0,3 km2, men anslaget er usikkert. Det er en hardfør og kontinental art som er best tilpasset klimaet nordpå og i fjellskogbeltet (Børset 1985). Den kan produsere mye frø, og spredningsevnen er meget god (Nygaard et al. 1999), men som for de andre Abies-artene er rekrutteringen av nye frøbærende trær sterkt hemmet av hjortedyrbeiting, og edelgranlus har i enkelte tilfeller totalt ødelagt bestand av sibirsk edelgran (Børset 1985). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. For sibiredelgran finnes det noen få innsamlinger av forvillete planter fra 1997 og utover, alle tilsynelatende med utgangspunkt i forstlige plantninger: Øf Rakkestad 2003, Ak Hurdal 2007, He Ringsaker 1992, Løten 2001 og Trysil 2008 (i fjellgranskog), og Op Gjøvik 2009.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
Naturtyper

  • blåbærskog

  • svak lågurtskog

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Abundans
    > 100

  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
    Abundans
    > 100