Abies lasiocarpafjelledelgran

Fjelledelgran Abies lasiocarpa kommer fra fjellområdene i Nord-Amerika (Rocky Mountains - Alaska) og ble innført for tømmerproduksjon til Vestlandet rundt 1900. Den er hardfør, skyggetålende og trives på god jord med rikelig frisk fuktighet, men går også på mindre næringsrikt jordsmonn (Børset 1985). Den er utsatt for vårfrostskader og luseangrep (Østraat 1999) og har en beskjeden forekomst i Norge på anslagsvis 2 km² skogareal. De siste tiår har fjelledelgran fått stor betydning som juletre, særlig i lavlandet i Sør-Norge, men hogges da før de når reproduktiv alder. Under våre forhold setter fjelledelgran frø fra 30-40 års alder. Forekomst av spredning rundt plantefelt er begrenset, og viltskader (beite hjortedyr) på foryngelsen kan være noe av forklaringen på det, som for de fleste Abies-artene. I høyereliggende områder i Oppland (Hirkjølen) er det imidlertid vist en del spredning som forventes å gi opphav til nye frøtrær (Østraat 1999). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. For fjelledelgran finnes det bare to belegg av forvillete planter i samlingene, ett fra He Åmot: Åsta 1997, ett individ, og ett fra Te Fyresdal: Fyresdal landbruksskole 2007, "svakt forvillet" i beitemark. Arten er langlevd og har litt spredning. Den havner dermed i kategorien lav risiko, og samlet er det liten grunn til å tro at fjelledelgran representerer noen økologisk risiko.