NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Abies balsameabalsamedelgran

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:2a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 1   Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

a Forventet levetid

Forventet levetid konklusjon 200 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Ingen

Kriteriedokumentasjon

Balsamedelgran Abies balsamea er hjemmehørende i USA og Canada hvor den er tilpasset fuktige og kjølige strøk. Her i landet er den forsøkt både for produksjon av tømmer, som prydtre og juletre siden slutten av 1700-tallet, men i meget begrenset omfang. Arten er skyggetålende og nøysom. Lokalt kan den ha stor spredningsevne, men lite av dette blir til frøbærende trær, blant annet på grunn av hjortedyrbeiting. Arten er også svært råteutsatt (Børset 1985). Den har en helt marginal forekomst i Norge på noen tusen individer og er plantet flekkvis på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det eneste funnet av forvillet balsamedelgran i samlingene er fra Ak Ås: Kongstein 2004. Det er ikke grunn til å tro at arten representerer noen økologisk risiko, og populasjonene i Norge er trolig stabile (nøytral vekstrate).

Først observert i Norge
Ukjent - 1900-1949
Første observerte etablering i Norge
Ukjent - Vet ikke
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Boreale deler av Nord-Amerika, vesentlig Øst-Canada fra Newfoundland i øst til Alberta i vest.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
50 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1880 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Dagens utbredelse av balsamedelgran Abies balsamea er knyttet mer til bruk (juletre, produksjonstre) enn spredning. Trolig negativ vekstrate, selv om den lokalt kan ha rik foryngelse (Børset 1985). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det eneste funnet av forvillet balsamedelgran i samlingene er fra Ak Ås: Kongstein 2004.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
Naturtyper
  • småbregneskog

  • lågurtskog

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Abundans
    > 100
  • Utilsiktet spredning - Fra skogbruk

    (Pågående)
  • Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning

    (Pågående)
  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Pågående)