NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Abies balsameabalsamedelgran
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:2a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 3 Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 1 Ingen/negativ fortetningsrate (μ <= 0; prosentvis økning <= 0; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
a Forventet levetid
Forventet levetid konklusjon | 200 år |
---|---|
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Ingen
Kriteriedokumentasjon
Balsamedelgran Abies balsamea er hjemmehørende i USA og Canada hvor den er tilpasset fuktige og kjølige strøk. Her i landet er den forsøkt både for produksjon av tømmer, som prydtre og juletre siden slutten av 1700-tallet, men i meget begrenset omfang. Arten er skyggetålende og nøysom. Lokalt kan den ha stor spredningsevne, men lite av dette blir til frøbærende trær, blant annet på grunn av hjortedyrbeiting. Arten er også svært råteutsatt (Børset 1985). Den har en helt marginal forekomst i Norge på noen tusen individer og er plantet flekkvis på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det eneste funnet av forvillet balsamedelgran i samlingene er fra Ak Ås: Kongstein 2004. Det er ikke grunn til å tro at arten representerer noen økologisk risiko, og populasjonene i Norge er trolig stabile (nøytral vekstrate).
- Først observert i Norge
- Ukjent - 1900-1949
- Første observerte etablering i Norge
- Ukjent - Vet ikke
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Boreale deler av Nord-Amerika, vesentlig Øst-Canada fra Newfoundland i øst til Alberta i vest.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 50 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1880 - 2010
- Fylkesforekomst
-
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Dagens utbredelse av balsamedelgran Abies balsamea er knyttet mer til bruk (juletre, produksjonstre) enn spredning. Trolig negativ vekstrate, selv om den lokalt kan ha rik foryngelse (Børset 1985). Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Det eneste funnet av forvillet balsamedelgran i samlingene er fra Ak Ås: Kongstein 2004.
Referanser
-
Publikasjoner
- Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
-
småbregneskog
-
lågurtskog
-
Tilsiktet utsetting - Produksjonsart
(Kun historisk)- Abundans
- > 100
-
Utilsiktet spredning - Fra skogbruk
(Pågående) -
Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning
(Pågående) -
Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning
(Pågående)