NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Ribes uva-crispastikkelsbær
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 2 Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 41000 |
|---|---|
| Basert på | Estimert |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Stikkelsbær er pr. i dag kjent med 410 forekomster (mørketall 10) i alle fylker unntatt Fi, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 41.000 individer. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Låg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. Arten har vært i jamn økning i over 100 år; PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med den dokumenterte økningen.
c Naturtypekolonisering
-
Grunnlende, bergknaus og -vegg, nesten alle typer skog og kratt.
Kriteriedokumentasjon
Stikkelsbær Ribes uva-crispa er en busk fra Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Vest-Asia. Den har frøreproduksjon, og de saftige bærene spres potensielt langt med fugl til skog, kratt, berg og grunnlende, ofte flere km vekk fra dyrkningsstedet. Arten er innført som bærbusk og var nok dyrket på 1700-tallet (kanskje tidligere), men forvilling synes å ha begynt først på 1800-tallet. Blytt (1876) refererer ingen forfattere før 1800 og sier: "udentvivl fra først af forvildet". De eldste beleggene i herbariene er ikke datert, men funnstedene tyder på 1820-tallet. Arten økte sterkt gjennom 1800-tallet og hadde allerede i 1900 et utbredelsesareal (polygon) som likner dagens, men var da bare hyppig i Ak Oslo og omegn. I 1901-1920 ekspanderte den særlig sterkt i Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Hordaland; i 1921-1940 kom turen til Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I dag er arten hyppig, totalt naturalisert og vanskelig å skille fra en hjemlig art i alle fylker nord til Nord-Trøndelag og med strøforekomster nord til Troms. Fortetningsraten fra 1900 til i dag er på 80 % pr. tiår, men for de siste tiårene bare 15 % pr. tiår. Arten er nå en integrert del av norsk natur. Vi kjenner ikke til noen spesifikke skadevirkninger av denne arten i norsk natur.
- Først observert i Norge
- mange steder - 1820-1840
- Første observerte etablering i Norge
- mange steder - 1820-1840
- Naturlig opprinnelse
-
- Afrika
- Asia
- Europa Nord
- Europa Sør
Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika, Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1820 - 1850
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 13 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1851 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 41 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 113 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 174 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 208 - Mørketall: 7
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 240 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 330 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1981 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart,modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 468 - Mørketall: 8
- Forekomstareal
- 250000
- Utbredelsesområde
- 1412 - Mørketall: 4
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 410 - Mørketall: 10
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Stikkelsbær Ribes uva-crispa var nok dyrket på 1700-tallet (og kanskje tidligere), men forvilling synes å ha begynt først på 1800-tallet. Blytt (1876) referer ingen forfattere før 1800 og sier: "udentvivl fra først af forvildet". De eldste beleggene i herbariene er ikke datert, men funnstedene tyder på 1820-tallet. Arten økte sterkt gjennom 1800-tallet og hadde allerede i 1900 et utbredelsesareal (polygon) som likner dagens, men var da bare hyppig i Ak Oslo og omegn. I 1901-1920 ekspanderte den særlig sterkt i Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Hordaland; i 1921-1940 kom turen til Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I dag er arten hyppig, totalt naturalisert og vanskelig å skille fra en hjemlig art i alle fylker nord til Nord-Trøndelag og med strøforekomster nord til Troms. Den har nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men fortsatt med noe rom for fortetning. Fortetningsraten fra 1900 til i dag er på 80% pr. tiår, men for de siste tiårene bare 15% pr. tiår.
-
Boreal hei
-
Kulturmarkseng
-
industriutbyggingsområde
-
serviceutbyggingsområde
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Massedeponier
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
Kystnær grus- og steinmark
-
Nakent berg
-
Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
-
Fastmarksskogsmark
-
Utilsiktet spredning - Fra hagebruk
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år