NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Sempervivum tectorumtakløk

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,2eg

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 3000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Takløk er pr. i dag kjent med 73 forekomster (mørketall 2) i 7 fylker, hver forekomst med anslagsvis 20 individer i snitt. Dette gir et estimat på opp mot 3000 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. Sjøl om fortetningsraten er bare svakt positiv, så støtter den observerte økningen ikke PVAs negative my-verdi.

c Naturtypekolonisering

  • Bergknaus, grunnlende.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Nakent berg
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Takløk Sempervivum tectorum er en flerårig urt (staude) som danner kompakte rosetter på korte utløpere og som kan danne matter av tettstilte rosetter. Den formerer seg også med frø. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Takløk har vært dyrket i lang tid i Norge; den ble trolig innført allerede i middelalderen som pryd- og nytteplante (en viss medisinsk bruk). Likevel stammer nok de fleste av dagens forekomster fra nyere bruk av arten som prydplante, f.eks. gjenstående eller forvillet fra privathager og fritidsboliger. Arten krever et tørt og varmt voksested: bergvegger, berghyller og knauser, tørrbakke og tørreng. Noen funn er tatt fra "nær sjøen", noe som tolkes som strandberg. Den vokser på kalkberg og noe fattigere (intermediære) berg. Siden de første funnene i 1826 i AA Arendal og VA Kristiansand har det vært en jevn økning i antall lokaliteter i fylkene fra Østfold til Vest-Agder (samt en registrering i Ho Ulvik (ved hagebruksskolen) og i Op Nordre Land), et mønster som snarere gjenspeiler i hvilke distrikter det er vanlig å plante den, og ikke et tegn på spredning fra distrikt til distrikt. Den vil saktens kunne klare seg også utenfor dagens utbredelsesområde, der det er forholdsvis varmt og tørt i sommermånedene. Takløk kan danne tette bestander på f.eks. kalkrike tørrberg og strandberg, der det også kan forekomme hjemlige truete og sårbare arter, men fortrengningseffekten antas å være liten.

Først observert i Norge
Ukjent sted, Gunnerus-herbariet - -1800
Første observerte etablering i Norge
AA Arendal: "Læretstved ... paa Bjerge" - 1826
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Fjellområder i Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1826 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2

  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 2

  4. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    54 - Mørketall: 2

  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    59 - Mørketall: 2

  6. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    63 - Mørketall: 2

  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    72 - Mørketall: 2

  8. Periode
    2001 - 2010
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    73 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Takløk Sempervivum tectorum har vært dyrket i lang tid i Norge; den ble trolig innført allerede i middelalderen som pryd- og nytteplante. Likevel stammer nok de fleste av dagens forekomster fra nyere bruk av arten som prydplante, f.eks. som gjenstående ved eller forvillet fra fritidsboliger. Siden de første funnene i 1826 i AA Arendal og VA Kristiansand har det vært en jevn økning i antall lokaliteter i fylkene fra Østfold til Vest-Agder (samt en registrering i Op Nordre Land), et mønster som snarere gjenspeiler i hvilke distrikter det er vanlig å plante den, og ikke et tegn spredning fra distrikt til distrikt. Den vil saktens kunne klare seg også utenfor dagens utbredelsesområde, der der er forholdsvis varmt i sommermånedene.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Nordhagen, R. 1934. Taklauk og fjellkaur Maal og minne 1934: 101-128
Naturtyper
  • intermediær knaus

  • kalkknaus

  • Kulturmarkseng

  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer

  • Strandberg

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • Landbruksbebyggelsesområder

Arten etablerer seg så godt som alltid på tørr, grunnlendt mark: bergvegger, berghyller og knauser, tørrbakke og tørreng. Noen funn er tatt fra "nær sjøen", noe som tolkes som strandberg. Den vokser på kalkberg og noe fattigere (intermediære) berg.

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år