Prunus serotinaromhegg

Romhegg Prunus serotina er en busk eller tre fra østlige Nord-Amerika og fjellområder sørover til Guatemala i Mellom-Amerika. Under sine hjemlige forhold kan den bli opp til 40 m høy mens den i Europa stort sett ikke når over 20 m. Romhegg formerer seg seksuelt med frø og har dessuten klonal vekst med rotskudd. Under gode lysforhold produserer den rikelig med frø i bærlignende steinfrukter som spres med både fugl og pattedyr, potensielt over lange avstander (km). Romhegg ble visstnok først brakt til Europa til Paris rundt 1630 hvor den ble dyrket som prydtre i parker og hager. Sent på 1800-tallet ble den testet ut til tømmerproduksjon uten særlig suksess. På 1900-tallet ble den plantet mye som vindskjerm, og delvis også som jordforbedrer, men det har vist seg at avfallet fra den reduserer både næringstilgang og jord-pH og kan potensielt ha allelopatiske effekter på andre arter. Det antas at det er liten risiko for introgresjon da romhegg blomstrer en god del senere enn dens stedegne slektninger gjør.

Arten står på "verstinglisten" til DAISIE over de 100 mest invasive artene i Europa, en liste som inkluderer alle organismegrupper. Arten er i NOBANIS angitt som invasiv i Belgia, Tsjekkia, Danmark og Sverige og som potensielt invasiv i Østerrike. I henhold til NOBANIS's faktaark er den også invasiv i Litauen selv om den ikke er nevnt i listen i samme database. Den er angitt som ikke invasiv i Finland hvor den synes å ha problemer med å etablere seg. Romhegg har foreløpig ikke mange kjente forekomster her i landet, men ser ut til å være etablert i VA Kristiansand hvorfra den først ble dokumentert. Dette er likevel en art det er svært viktig å være oppmerksom på da den er blitt et problem mange steder ellers i Nord- og Mellom-Europa, inkludert våre naboland Sverige og Danmark. Mange av de norske funnene så langt er knyttet til flisfyllinger og tømmerdeponier, men i de senere årene er romhegg blitt stadig mer dyrket. Det er derfor å forvente at denne arten kommer til å vise en økning i forekomster i tiden som kommer dersom det ikke iverksettes tiltak for å redusere spredningen. Vi har i Norge sjansen til å være i forkant når det gjelder denne arten med den kunnskapen man har om den ellers i Europa.