NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Potentilla thuringiacatysk mure
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 3 Mer enn 10 km/år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 20300 |
|---|---|
| Basert på | Estimert |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Tysk mure er pr. i dag kjent med 271 forekomster (mørketall 5) i 13 fylker, hver forekomst med anslagsvis 15 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 20.300 individer. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 15,56
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
R-skript: Lineær kurve.
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens relativt sterke og godt dokumenterte økning de siste 50 år.
c Naturtypekolonisering
-
Kulturmakseng og -beite.
Kriteriedokumentasjon
Tysk mure Potentilla thuringiaca kom hovedsakelig inn med grasfrø fra Mellom-Europa på slutten av 1800-tallet. Noen få forekomster kan knyttes til ballast og møller. Arten etablerte seg umiddelbart og begynte tidlig å spre seg, med nokså jamn fortetningsrate fram til i dag. Veier og spesielt jernbaner ble viktige spredningsveier. Arten etablerer seg i kulturmark, spesielt slåtteenger, og naturaliseres fullstendig. Den har et tyngdepunkt på indre og nedre Østlandet med utløpere over til Trondheimsfjord-området og indre Sogn, men har aldri blitt særlig ekspansiv på Sørlandet (går lett ut igjen) og har ikke noe fotfeste på Vestlandet bortsett fra indre Sogn. Ut fra utbredelsen på Østlandet, har arten fortsatt et potensiale i Trøndelag og deler av Nord-Norge.
Tysk mure er en flerårig urt. Arten har frøreproduksjon. Den er kommet inn på siste halvdel av 1800-tallet, hovedsakelig med grasfrø, i mindre omfang med ballastjord og korn, og på 1900-tallet i økende omfang med ulike transportmidler. Den etablerer seg meget lett i grasmark av ulike typer, men blir ikke ekspansiv og synes ikke å gjøre noen påviselig skade. Dette forventes heller ikke i framtida.
- Først observert i Norge
- Ak Oslo: Tøyen - 1882
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Oslo: Tøyen - 1882
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Nord
- Europa Sør
Mellom- og Øst-Europa.
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (c) Blindpassasjerer
- (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1882 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Antall forekomster
- 5 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Hordaland
- Antall forekomster
- 21 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Telemark
- Sogn og Fjordane
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 55 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 79 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 112 - Mørketall: 4
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 203 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart, modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 492 - Mørketall: 4
- Forekomstareal
- 180000
- Utbredelsesområde
- 1340 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 271 - Mørketall: 5
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Tysk mure Potentilla thuringiaca kom hovedsakelig inn med grasfrø fra Mellom-Europa på slutten av 1800-tallet. Noen få forekomster kan knyttes til ballast og møller. Arten etablerte seg umiddelbart og begynte tidlig å spre seg, med nokså jamn fortetningsrate fram til i dag. Veier og spesielt jernbaner ble viktige spredningsveier. Arten etablerer seg i kulturmark, spesielt slåtteenger, og naturaliseres fullstendig. Den har et tyngdepunkt på indre og nedre Østlandet med utløpere over til Trondheimsfjord-området og indre Sogn, men har aldri blitt særlig ekspansiv på Sørlandet (går lett ut igjen) og har ikke noe fotfeste på Vestlandet bortsett fra indre Sogn. Ut fra utbredelsen på Østlandet, har arten fortsatt et potensiale i Trøndelag og deler av Nord-Norge.
-
kulturmarksrye
-
fattig kulturmarkskant
-
svak lågurt- kulturmarkskant
-
lågurt- kulturmarkskant
-
kulturmarkskalkkant
-
svak lågurt- kulturmarkseng
-
lågurt- kulturmarkseng
-
kulturmarkskalkeng
-
industriutbyggingsområde
-
serviceutbyggingsområde
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
vegkant
-
jernbane
-
havn
-
Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
-
Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter
(Kun historisk)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år