NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Malus ×domesticaeple

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 2000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Eple er pr. i dag kjent med 192 forekomster (mørketall 2) i alle fylker, hver forekomst med minimum 5 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 2000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens dokumenterte og jamne økning de siste 30-50 år.

Økologisk effekt

h Introgresjon

  • Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Eple Malus xdomestica er en hybridart der flere europeiske og asiatiske stamarter inngår, bl.a. vår stedegne villeple M. sylvestris. Arten er et langlevd tre. Den har frøformering, og bæreplene spres med fugl og dyr. Arten er en gammel kulturplante, også i Norge, og har lenge vært et hovedelement i norsk fruktdyrkning, men på grunn av uklare grenser mot den stedegne villeple M. sylvestris vet man ikke eksakt hvor lenge. Osebergdronningen hadde en butt med epler (uvisst hvilken art, men mest trolig villeple) i vikingeskipet. Det er derfor overraskende at eple først ble funnet forvillet så sent som i siste halvdel av 1800-tallet og ikke funnet med antatt etablerte forekomster før på 1900-tallet. Arten har siden ekspandert jamnt og trutt, med spredning inn i landet på Østlandet fra slutten av 1950-tallet og nordover i Nord-Norge fra 1980-tallet. Arten er fortsatt i klar ekspansjon, og denne vil med sikkerhet fortsette. Mengden er trolig sterkt undervurdert, også med mørketallene i spredningshistorikken, på grunn av mye manglende registreringer på Vestlandet der epledyrkingen står sterkest.

Arten spres meget lett ut i skog og kratt med fugler og møter der den stedegne arten villeple M. sylvestris som den er interfertil med. Store deler av den norske populasjonen av villeple synes - basert på morfologi - å være genetisk forurenset fra (dyrket) eple, og ikke bare fra forvillete eksemplarer. Genetiske studier som kan klargjøre dette pågår, men det antas at det skjer omfattende krysspollinering mellom plantete epletrær og villepler; de finnes gjennomgående i akkurat de samme områdene. Risikoen for introgresjon fra eple inn i villeple gir den høye risikokategorien. Dyrket eple er forholdsvis ny som forvillet, ikke stort mer enn 2-3 generasjoner, og vi må forvente betydelig spredning og ekspansjon i framtida.

Først observert i Norge
Te Skien: Ramsås - 1872
Første observerte etablering i Norge
flere steder - 1900-1920
Naturlig opprinnelse

Eple Malus xdomestica er en hybridart der flere europeiske og asiatiske stamarter inngår.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1872 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 3
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 3
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    34 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    47 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    56 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    90 - Mørketall: 3
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    192 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Eple Malus xdomestica er trolig et hybridkompleks der flere europeiske og asiatiske arter inngår, bl.a.vår stedegne villeple M. sylvestris. Eple har vært dyrket lenge i Norge, men på grunn av uklare grenser mot den stedegne villeple M. sylvestris vet man ikke eksakt hvor lenge. Osebergdronningen hadde en butt med epler i vikingeskipet. Det er derfor overraskende at eple først ble funnet forvillet så sent som i siste halvdel av 1800-tallet og ikke funnet med antatt etablerte forekomster før på 1900-tallet. Arten har siden ekspandert trutt og jamnt, med spredning inn i landet på Østlandet fra slutten av 1950-tallet og nordover i Nord-Norge fra 1980-tallet. Arten er fortsatt i klar ekspansjon, og denne vil med sikkerhet fortsette så lenge man dyrker epler. Mengden er trolig sterkt undervurdert, også med mørketallene i spredningshistorikken, på grunn av mye manglende registreringer på Vestlandet der epledyrkingen står sterkest.

Referanser

  1. URI

    • http://www.consideratecandidum.com/villepler/index.html
Naturtyper

  • kunstmarkseng-kant

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • vegkant

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • grus- og steinmarkskratt

  • kalkfattig vegg

  • intermediærvegg

  • kalkrik vegg

  • lågurtlyngskog

  • lågurt-lyngkalkskog

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

  • høgstaudeskog

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Fra hagebruk

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privatpersoners aktivitet

    (Pågående)

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år