NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Crataegus laevigataparkhagtorn

Svartelistet

Høy risiko   HI:3a,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 2   Kan føre til en økt prevalens av stedegne parasitter i eksisterende stedegne verter

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1825
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Parkhagtorn er pr. i dag kjent med 73 forekomster (mørketall 5) i 14 fylker, hver forekomst med anslagsvis 5 individer. Dette gir et estimat på ca. 1825 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Negativ verdi for my i PVA er ikke i samsvar med middels sterk positiv fortetningsrate. Fortetningsraten bygger på et vesentlig større antall rapporter (ved at den inkluderer også de som ikke er koordinatfestet).

Økologisk effekt

h Introgresjon

  • Dokumentert i Norge

i Vert for parasitter eller patogener

  • Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Parkhagtorn Crataegus laevigata er et lite tre med spontan utbredelse i Europa nord til Sør-Skandinavia (til Bohuslän og Stockholmsområdet), dvs. helt inn mot grensa til Norge. Den blomstrer rikelig og setter store mengder med saftige bærepler som ettertraktes av og spres med fugl. Arten har vært dyrket som et lite prydtre i Norge i hvert fall siden tidlig 1800-tall. Det er uklart når arten begynte å forville seg; de tidligste rapportene kan gjelde plantete individer. Vi har likevel satt første daterte rapport - fra Bremnes i MR Kristiansund 1866 - som mulig første tidspunkt. Arten har deretter hatt en langsom økning fram til i dag, både ved stadig nye spredninger ut fra hager og parker og ved lokalspredning fra populasjoner etablert i naturen. Den er nå kjent fra nesten alle fylker nord til Nord-Trøndelag. Den er fortsatt ofte å se som plantet, men i former med sterkt rødfargete blomster. Det er neppe produksjon og salg av denne arten i dag, med unntak av den rødblomstrede fylte sorten 'Paul Scarlet' som reknes som en hybrid av arten. Denne setter lite frukter, og representerer trolig liten risiko i forhold til genetisk forurensning. Arten (og særlig nevnte sort) angripes av en sopp som vertsveksler med einer og gir skader på denne. Det har nok absolutt ingen betydning for bestandsutviklingen av einer, men er mer et hageproblem for dem som foretrekker einer framfor denne sykdomsbefengte flottenfeieren. Parkhagtorns skjebne i norsk natur er imidlertid ikke lengre avhengig av nye plantninger; den er meget veletablert som naturalisert. Det potensielle utbredelsesområdet er omtrent fylt, men videre fortetning kan forventes.

Parkhagtorn blir ikke noe dominerende element i vegetasjonen og fortrenger ikke andre arter i noen signifikant grad. Derimot har den meget omfattende introgressiv hybridisering med våre to hjemlige arter - hagtorn C. monogyna og begerhagtorn C. rhipidophylla (begge underarter). Hybridiseringen visker ut grensene mellom de tre artene og bidrar vesentlig til genetisk forurensning av våre hjemlige arter.

Først observert i Norge
MR Kristiansund: Bremsnes - 1866
Første observerte etablering i Norge
Bu Drammen: Bragernesåsen - 1904
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa, spontant nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1866 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    12 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 3
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 5
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    58 - Mørketall: 5
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    73 - Mørketall: 5
  15. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    51 - Mørketall: 5
    Forekomstareal
    75000
    Utbredelsesområde
    156 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Parkhagtorn Crataegus laevigata har vært dyrket som et lite prydtre i Norge i hvert fall siden tidlig 1800-tall. Det er uklart når arten begynte å forville seg; de tidligste rapportene kan gjelde plantete individer. Vi har likevel satt første daterte rapport - fra Bremnes i MR Kristiansund 1866 - som mulig første tidspunkt. Arten har deretter hatt en langsom økning fram til i dag og er nå kjent fra nesten alle fylker nord til Nord-Trøndelag. Den er fortsatt vanlig å se i hager, men ofte i former med sterkt rødfargete blomster. Det potesielle utbredelseområdet er omtrent fylt, men videre fortetning kan forventes.

Naturtyper

  • Kulturmarkseng

  • Kystlynghei

  • Boligutbyggingsområder

  • gårdstun

  • vegkant

  • park

  • kirkegård

  • grus- og steinmarkskratt

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • svak lågurtskog

  • lågurtskog

  • lågurtkalkskog

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år