NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Cotoneaster lucidusblankmispel

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3def

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 120000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Blankmispel er pr. i dag kjent med 303 forekomster (mørketall 20) i alle fylker, hver forekomst med anslagsvis ca. 20 individer. Dette gir et estimat på ca. 120.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA og prosentvis beregning

c Naturtypekolonisering

  • Strandnære kratt, kratt på grunnlende, kratt- og skogkanter, veikanter og annen skrotemark, nesten alle skogtyper som ikke er for tørre, inkludert meget mørk skog.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Andre trofiske interaksjoner Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen skredmark
    • NA Fastmarkssystemer: Nakent berg
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

Kriteriedokumentasjon

Blankmispel Cotoneaster lucidus er en ca. 2 m høy, rikt grenet busk som formerer seg rikelig med frø. Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Blankmispel hører til den siste gruppen. Arten kommer fra området sør for Baikalsjøen i Sør-Sibir og Nord-Mongolia. Den er blitt mye plantet som prydbusk i hager og grøntanlegg, trolig fra slutten av 1800-tallet. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 8. Den opplyses å være frostherdig ned til -25 grader og er den mest hardføre av alle dyrkete Cotoneaster. Den etablerer seg under et vidt spekter av klimatiske forhold: fra ytterkyst til de mest kontinentale områdene i Sør-Norge (Op Skjåk, Vågå, Sel, Dovre; ST Røros), fra lavland til mellomboreal sone, og den inngår i mange naturtyper, både lysåpne og i skygge: skogkanter, kratt, en rekke typer skog (fattige og rike, ofte tørre, barskog, blandingsskog, edelløvskog), i gjengroende eng og beitemark, rasmark, berg og skrenter (bl.a. strandberg og veiskjæringer), murer og forbygninger, hugstfelt, veikanter og annen skrotemark. Første kjente etablering i naturen er fra 1925 i Ak Oslo: Bygdøy. Frem til 1960 var spredningen relativt beskjeden, men i de siste 50 årene er arten blitt stadig mer utbredt. Den er regionalt vanlig, som på nedre Østlandet og rundt Trondheimsfjorden (og trolig deler av Vestlandet, der den synes å være for lite samlet), og er funnet i alle fylker (til Fi Sør-Varanger 2011). Den har stort potensiale for videre etablering i store deler av landet. Arten kan opptre enkeltvis, i små grupper, eller danne store kratt. Den fortrenger hjemlige arter og er en særlig stor risiko der den etablerer seg i baserik skog, bakker og berg med truete og sårbare arter, bl.a. rundt Oslofjorden.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Bygdøy - 1925
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Bygdøy - 1925
Naturlig opprinnelse
  • Asia

Sentral-Asia: i et lite område sør for Baikalsjøen, i grensetraktene mellom Sibir og Mongolia.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har aseksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
15 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1925 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    20 - Mørketall: 5
  7. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    Antall forekomster
    156 - Mørketall: 10
  9. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    303 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Blankmispel Cotoneaster lucidus er blitt plantet som prydbusk i hager og grøntanlegg trolig fra slutten av 1800-tallet. Første kjente etablering i naturen er fra 1925 i Ak Oslo: Bygdøy. Frem til 1960 var spredningen relativt beskjeden, men i de siste 60 årene er arten blitt stadig mer utbredt. Den er regionalt vanlig, som på nedre Østlandet og rundt Trondheimsjorden (og trolig deler av Vestlandet, der den synes å være for lite samlet), og er funnet i alle fylker (til Fi Sør-Varanger 2011). Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 8. Den opplyses å være frostherdig ned til -25 grader og er den mest hardføre av alle dyrkete Cotoneaster. Den etablerer seg i et vidt spekter av klimatiske forhold: fra ytterkyst til de mest kontinentale områdene i Sør-Norge (Op Skjåk, Vågå, Sel, Dovre; ST Røros), fra lavland til nordboreal sone. Den vokser i mange naturtyper og har stort potensiale for videre etablering i store deler av landet.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Fryer, J. & B. Hylmö 2009. Cotoneasters: a Comprehensive Guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. Timber Press, Portland, OR. 344 pp
Naturtyper

  • veldrenert fjæresone-skogsmark

  • Strandberg

  • grus- og steinmarkskratt

  • Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet

  • Fastmarksskogsmark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Ca. årlig

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år