NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Aronia ×prunifoliapurpursurbær
Svartelistet
Høy risiko HI:4b,2eRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 3 Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 240 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Purpursurbær er pr. i dag kjent med 16 forekomster (mørketall 5) i 8 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 3 individer. Dette gir et estimat på ca. 240 individer.. |
Forventet levetid konklusjon | 100 år |
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå | Øvrige arter - Har ikke data |
---|---|
Andre trofiske interaksjoner | Øvrige arter - Har ikke data |
Kriteriedokumentasjon
Purpursurbær Aronia ×prunifolia er en middels stor busk fra østlige Nord-Amerika. Den har effektiv frøreproduksjon med saftige bærepler som spres med fugl, potensielt over lange avstander (km). Den er en relativt ny busk i norske hager og som bærbusk i kommersiell dyrkning. Den har hatt en rask spredning fra første funn i 2001 i Øf Sarpsborg: Opsund, på tømmerdeponi, og 2005 som etablert i Ak Bærum og Ro Rennesøy, med raskt økende funnfrekvens. Mengder av frøplanter er observert ved flere plantninger; dette er data som ikke er med i herbariedokumentasjonen. Arten kan forventes å ha en rask spredning ut i norsk natur i nær framtid. Den vil trolig ha sitt største potensiale på nedre Østlandet, kanskje nord til Mjøsa, på Sørlandet og Vestlandet, kanskje også i Trøndelag. Arten selges i dag med feilaktig navn - A. melanocarpa - først og fremst fra frøkilde Moskva. Denne kraftige typen med særlig store frukter dyrkes i dag for saftproduksjon her i landet. Den er svært ensartet ved frøformering, muligens apomikt. Den er blitt mye brukt i store felt, og økende forekomst må forventes. Arten er funnet - som ventet - på diverse typer skrotemark, men omtrent halvparten av registrerte forekomster er i mindre påvirkete naturtyper: kystlynghei, strandberg og strandkratt, grunnlendt mark på kalkgrunn, flommark og flommarkskog. Arten har et meget stort, ikke realisert potensiale i Norge og forventes å bli et problem i norsk natur, kanskje særlig på Sørlandet og Vestlandet. Den kan føre til forskyvning i balansen mellom organismegrupper på grunn av sin særlig store fruktproduksjon, noe som påvirker hvilke bærbusker fuglene utnytter og sprer, stedegne eller fremmede.
Det norske materialet i herbariene varierer i morfologi, både i blad og frukter. Vi fører alt foreløpig til purpursurbær, men det kan tenkes at noe av det hører til den ene og/eller den andre av de to andre artene: A. melanocarpa og A. arbutifolia (begge foreløpig behandlet som dørstokk-arter). I hagebruket dyrkes en storfruktet sort til saftproduksjon, betegnet som 'frøkilde Moskva'. Denne er funnet forvillet i Ak Oslo og Bærum og Vf Sandefjord, men er sikkert oversett. En annen sort har mange, små, svarte og blanke frukter og betegnes som 'Hugin'. O.B. Hansen (UMB) antar at denne er Aronia melanocarpa, noe som godt kan være riktig, men det trengs nærmere undersøkelse før dette er fastslått. Denne typen med små frukter synes å være den som er oftest forvillet foreløpig (13 av 16 belegg i samlingene).
- Først observert i Norge
- Øf Sarpsborg: Opsund - 2001
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Bærum: Engervatnet; Ro Rennesøy: Galta, ved Mortevika - 2005
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Østlige Nord-Amerika.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Tidligere økologisk risikovurdering
-
- Er risikovurdert i Utlandet
Omtalt i flere kilder som invasiv i Nederland, Storbritannia, Latvia og Canada, bl.a.
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 15 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Antall forekomster
- 16 - Mørketall: 5
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Purpursurbær Aronia xprunifolia er en relativt ny busk i norske hager og som bærbusk i kommersiell dyrkning. Den har hatt en rask spredning fra første funn i 2001 i Øf Sarpsborg: Opsund, på tømmerdeponi, og 2005 som etablert i Ak Bærum og Ro Rennesøy. Mengder av frøplanter er observert ved flere plantninger, data som ikke er med i herbariedokumentasjonen. Arten kan forventes å ha en rask spredning ut i norsk natur i nær framtid. Den vil trolig ha sitt største potensiale på nedre Østlandet, kanskje nord til Mjøsa, på Sørlandet og Vestlandet, kanskje også i Trøndelag.
Det norske materialet i herbariene varierer i morfologi, både i blad og frukter. Vi fører alt foreløpig til purpursurbær, men det kan tenkes at noe av det hører til den ene og/eller den andre av de to artene: A. melanocarpa og A. arbutifolia (begge foreløpig behandlet som dørstokk-arter). I hagebruket dyrkes en storfruktet sort til saftproduksjon, betegnet som 'frøkilde Moskva'. Denne er funnet forvillet i Ak Oslo og Bærum og Vf Sandefjord, men er sikkert oversett. En annen sort har mange, små, svarte og blanke frukter og betegnes som 'Hugin'. O.B. Hansen (UMB) antar at denne er Aronia melanocarpa, noe som godt kan være riktig, men det trengs nærmere undersøkelse før dette er fastslått. Denne småfruktete typen synes å være den som er oftest forvillet foreløpig (13 av 16 belegg i samlingene).
-
Skrotemark
-
vegkant
-
jernbane
-
deponi for organisk avfall
-
tømmerdeponi
-
grunnlendt kalkmark
-
Flomskogsmark
-
Åpen flomfastmark
-
Kystnær grus- og steinmark
-
øvre strandberg
-
Utilsiktet introduksjon - Med ubarka rundtømmer
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra hagebruk
(Kun i fremtiden) -
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år