Clematis alpinaalperanke

Alperanke Clematis alpina kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er en langlevd klatrebusk med frøformering. Fruktene har sveveapparat og kan vindspres over middels til lange distanser (km), og de kan også henge ved dyr. Arten er innført som hageplante og har vært en stund i kultur i Norge (1900-tallet, kanskje tidligere). Forvilling er først registrert fra 2001 etter at den er blitt mye mer populær i hager. Den er mer hardfør enn de fleste andre Clematis-arter, særlig i innlandet, og kan dyrkes lengre oppover i dalene og nordover. Den ble først påvist på to steder i He Ringsaker i 2001 og er siden belagt i herbariene fra Bygdøy i Ak Oslo 2005-2010, fra Sem i Ak Asker 2008-2009, og fra Bragernesåsen i Bu Drammen 2010, alle stedene bofast. I tillegg rapporterer Artsobservasjoner funn på Christiansfjeld festning i He Elverum i 2010 og på fire steder i Op Lillehammer i 2009-2010 (disse siste kan stamme fra den nære slektningen skogranke C. sibirica, en stedegen og rødlistet art). Alperanke synes å være i rask ekspansjon, mest på grunn av at den er økende populær som hageplante og dermed forvilles oftere. Viderespredning fra allerede eksisterende forekomster i naturen er foreløpig ikke observert, men kan forventes.

Alperanke vil trolig få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men foreløpig er den så fersk som forvillet (10 år) at den bare såvidt er kommet i reproduktiv fase og ikke har rukket å formere seg på stedene der den er forvillet. Foreløpig forviller den seg på veikanter, i kratt og skogkanter, men etter hvert som den begynner å reprodusere i naturen er det forventet at den trenger inn i skogen. Det er lite trolig at den vil fortrenge andre arter. Mer risikabelt er det at den kan være interfertil med vår stedegne og rødlistete art skogranke og at den er hardfør i det eneste området i landet der skogranke finnes, Gudbrandsdalen (og det er faren for introgresjon akkurat her, omtrent bare i Øyer kommune, som har gitt den høy risikokategori).