NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Berberis thunbergiihøstberberis
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4ab,3fRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 2 Små effekter
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 3 I mindre enn 5% av forekomstarealet
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 2 I opptil 5 %
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 10000 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Haustberberis er pr. i dag kjent med 217 forekomster (mørketall 10) i 13 fylker, hver forekomst med (trolig) ca. 5 individer. Dette gir et estimert individtall på over 10000. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
PVAs my og prosentvis beregning. Arten hadde 90% fortetning i perioden 2001-2011, men hele 1330% i perioden 1991-2000.
c Naturtypekolonisering
-
All slags skog og kratt.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Observert i Norge |
---|---|
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå | Øvrige arter - Observert i Norge |
Andre trofiske interaksjoner | Øvrige arter - Observert i Norge |
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Lågurt-grankalkskog
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- NA Våtmarkssystemer: Flommyr, myrkant og myrskogsmark
- NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
- NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark
- NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
Kriteriedokumentasjon
Haustberberis Berberis thunbergii er en langlevd busk med frøreproduksjon. Den har saftige bær som spres effektivt med fugl, observert over flere km. Arten stammer fra Japan og er innført som prydbusk. Den ble meget populær i hager på 1960-, 1970- og 1980-tallet, særlig etter forbud mot planting av berberis B. vulgaris i kornområder (berberis er mellomvert for en rustsopp på korn). Arten hadde litt tilfeldige spredninger ut fra hager (fuglespredte, saftige frukter) fra 1967 og fram til 1980 da den regelrett eksploderte, med økning fra 7 til 100 dokumenterte forekomster i naturen på ett tiår. Prosessen har fortsatt i akselererende takt, og arten er nå så vanlig i skog nær boligområder at den knapt noteres lengre. Den er foreløpig funnet nord til Trøndelag, men har fortsatt stort potensiale for spredning og fortetning i boreonemoral og sørboreal sone, trolig nord til Nordland.
Arten spres både fra privathager og fra grøntanlegg der den brukes i meget stort omfang. Den er registrert som frøforvillet i en lang rekke naturtyper, fra bergvegger og kystlynghei til skog, men med en hovedtyngde på middels næringsrike fastmarkskoger (både gran og lauvtrær) og særlig på flommarkskog. Arten har de siste 40 årene hatt en gjennomsnittlig økning i antall dokumenterte forekomster på ca. 500 % for hvert tiår. Den nærmer seg nå sitt potensielle areal i utstrekning, men ikke i tetthet. Arten er skyggetålende og kan danne tette kratt. I naturtyper med busksjikt kan arten fortrenge stedegne busker; i naturtyper uten kan den etablere et fremmed busksjikt. Den har så stor fruktproduksjon at den kan tenkes å forstyrre balansen mellom bærspisende fugler og stedegne bærbusker.
- Først observert i Norge
- VA Kristiansand: Nedre Kongsgård - 1967
- Første observerte etablering i Norge
- VA Kristiansand: Nedre Kongsgård - 1967
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
Japan.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1967 - 1970
- Fylkesforekomst
-
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1971 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 3 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1981 - 1990
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 7 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1991 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 100 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 190 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1980 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 217 - Mørketall: 10
- Forekomstareal
- 140000
- Utbredelsesområde
- 668 - Mørketall: 4
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Haustbergeris Berberis thunbergii ble populær i hager på 1960-, 1970- og 1980-tallet, særlig etter forbud mot planting av berberis B. vulgaris i kornområder (berberis er mellomvert for en kornrust). Arten hadde litt tilfeldige spredninger ut fra hager (fuglespredte, saftige frukter) fra 1967 og fram til 1980 da den regelrett eksploderte, med økning fra 7 til 100 forekomster på ett tiår. Prosessen har fortsatt i akselererende takt, og arten er nå så vanlig i skog nær boligområder at den knapt noteres lengre. Den er foreløpig funnet nord til Trøndelag, men har fortsatt stort potensiale for spredning og fortetning i boreonemoral og sørboreal sone, trolig nord til Nordland.
-
kunstmarkseng-kant
-
Kulturmarkseng
-
Kystlynghei
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
Flommyr, myrkant og myrskogsmark
-
Kystnær grus- og steinmark
-
Flomskogsmark
-
Nakent berg
-
Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
-
lågurtlyngskog
-
småbregneskog
-
lågurtskog
-
høgstaudeskog
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år