NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Aristolochia clematitispipeurt
Ikke svartelistet
Lav risiko LO:3a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 3 Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 2 Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 600 |
|---|---|
| Basert på | Estimert |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Pipeurt er pr. i dag kjent med 6 forekomster (mørketall 2) i 2 fylker (Ak/Os, Vf), hver forekomst med anslagsvis 50 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på ca. 600 individer. |
| Forventet levetid konklusjon | 100 år |
| Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Låg
Kriteriedokumentasjon
Pipeurt Aristolochia clematitis er en gammel medisin- og hageplante fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering og dessuten meget effektiv klonal vekst med underjordsstengler. Det er uvisst om den frøreproduserer i Norge. Arten kan ha vært etablert som naturalisert før 1800, men den første dokumentasjonen er fra Herregårdshaven i Vf Larvik fra 1829. Deretter er den samlet og observert regelmessig der fram til i dag. Det neste funnet ble gjort ved Kanalen i Øf Moss i 1951, men her synes den å ha forsvunnet (ikke notert etter 1966). Derimot har den etablert seg på begge sidene av Lysakerelva i Ak Oslo og Bærum, der den først ble funnet i 1957 og står i beste velgående. Pipeurt har populasjon i Norge, vesenlig på grunn av klondannelse ved rotskudd, men den sprer seg bare noen meter eller titalls meter fra etableringsstedet. Den gjør ingen påviselig skade og forventes heller ikke å gjøre det i framtida.
- Først observert i Norge
- Vf Larvik: Herregårdshaven - 1829
- Første observerte etablering i Norge
- Vf Larvik: Herregårdshaven - 1829
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Nord
- Europa Sør
Mellom-, Sør- og Øst-Europa, Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1829 - 1850
- Fylkesforekomst
-
- Vestfold
- Antall forekomster
- 1
-
- Periode
- 1851 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Vestfold
- Antall forekomster
- 1
-
- Periode
- 1901 - 1950
- Fylkesforekomst
-
- Vestfold
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1951 - 1975
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1976 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Antall forekomster
- 6 - Mørketall: 2
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Pipeurt Aristolochia clematitis er en gammel medisin- og hageplante. Den kan ha vært etablert som naturalisert før 1800, men den første dokumentasjonen er fra Herregårdshaven i Vf Larvik fra 1829. Deretter er den samlet og observert regelmessig der fram til i dag. Det neste funnet ble gjort ved Kanalen i Øf Moss i 1951, men her synes den å ha forsvunnet (ikke notert etter 1966). Derimot har den etablert seg på begge sidene av Lysakerelva i Ak Oslo og Bærum, der den først ble funnet i 1957 og står i beste velgående. Pipeurt har reproduserende populasjon i Norge og dessuten uvanlig effektiv klondannelse ved rotskudd, men den sprer seg bare noen meter eller titalls meter fra etableringsstedet.
-
serviceutbyggingsområde
-
park
-
lågurtskog
- Edellauvtrær
-
Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år