NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Epilobium ciliatum ciliatumugrasmjølke

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4abc,3de

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 4   Mer enn 20 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 17000000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Ugrasmjølke er pr. i dag kjent med 836 forekomster (mørketall 20) i alle fylker unntatt Finnmark (der funnet tilfeldig), hver forekomst med minimum 1000 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 17.000.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 12,27
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-skript: lineær kurve, basert på observasjonsfeil. Modellen basert på prosess-støy gir høgere verdi, 17,63 km/år, men innen samme kategori (3).

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er altfor låg i forhold til artens sterke ekspansjon.

c Naturtypekolonisering

  • Allslags fuktige naturtyper, både kulturskapte, kulturpåvirkete og lite påvirkete.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Har ikke data

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Kulturmarkseng

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Våtmarkssystemer: Modifisert våtmark
    • NA Våtmarkssystemer: Svak kilde og kildeskogsmark
    • NA Våtmarkssystemer: Flommyr, myrkant og myrskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åker og kunstmarkseng

Kriteriedokumentasjon

Ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum er en flerårig, opptil 1,2 m høy urt som formerer seg med frø. Frøene har lange hår, noe som sikrer effektiv vindspredning over potensielt betydelige avstander (km). Den kommer fra Nord-Amerika. Den første norske rapporten for ugrasmjølke skriver seg fra 1869 på ballastjord i MR Kristiansund, men denne forekomsten ble ikke permanent. Første permanente forekomster er dokumentert fra 1920-tallet. Noen senere forekomster kan skyldes utilsiktet spredning med tyske tropper under andre verdenskrig. Planten synes også å ha fulgt med importert plantemateriale, men for det meste er vektor ukjent. I dag trenger den knapt hjelp til å spres; den har stor produksjon av små frø som spres med vind. Ugrasmjølke etablerer seg i et vidt spekter av naturtyper. I de første fasene av dens spredning og etablering i Norge opptrådte den (og gjør det fortsatt) på ulike typer skrotemark og steder med sterk kulturpåvirkning: tomter, rabatter, veikanter og -grøfter, avfallsplasser, som ugras i gartnerier, planteskoler, frukthager, grønnsakåkrer og blomsterbed osv. Etter hvert er den blitt stadig vanligere i noe fuktig kulturmark: beitemark, eng i gjengroing, åkerkanter og andre kantsoner, i og langs grøfter og kjørespor i innmark og skog, hogstfelt, fuktige berg i veiskjæringer og mange andre steder. Stadig oftere finnes den på naturlige, lite påvirkete voksesteder: bekkekanter, elvekanter og -ører, sjøstrender (her bl.a. i gras-, elvesnelle- og starrsump), myrkanter (av og til også på myrflater), i kilder, på strandberg (også fuglegjødslet berg), grusstrand og indre deler av høyvokst strandeng. Arten finnes ofte spredt og i små bestander, men kan danne tette bestander over atskillige tusen kvadratmetre der den fortrenger andre arter.

I 1923 anses planten som etablert i Ak Oslo: Bygdøy, og 50 år etter det anses ugrasmjølke (under navnene E. adenocaulon og E. ciliatum) som etablert på fuktig mark, både skrotemark og mer naturnær vegetasjon over store deler av Sør-Norge (Hovda 1973). På Vestlandet er den høyst sannsynlig underrepresentert i herbariematerialet. Ugrasmjølke forventes å bli stadig vanligere i områder der den allerede finnes, å bli mer utbredt i innlandsstrøk, og å kunne ekspandere noe i Troms/Finnmark. Spredningen og etableringen de siste 40 årene har vært formidabel. Ugrasmjølke er mer eller mindre vanlig i store deler av landet til Tr Harstad og Tromsø, og den finnes spredt videre til Fi Kautokeino. I låglandet på Østlandet er den nå den langt vanligste av alle mjølker, mye vanligere enn alle våre hjemlige. På Vestlandet er den høyst sannsynlig underrepresentert i herbariematerialet. Ugrasmjølke forventes å bli stadig vanligere i områder der den allerede finnes, bli mer utbredt i innlandsstrøk og å kunne ekspandere noe i Troms/Finnmark. Potensialet er stort til å etablere seg i flere naturtyper enn hittil, til å danne større bestander og å fortrenge hjemlige arter. Planten hybridiserer også med stedegne arter, men trolig bare med sterile hybrider slik at introgresjon ikke er aktuelt.

Først observert i Norge
MR Kristiansund: "Vaagebakken (Ballastjord)" - 1869
Første observerte etablering i Norge
Ak Ås: "veggrøft ved Landbruksskulen" og "sørenden av Årungen, ved bekken". - 1926
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt i hele Nord-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1869 - 1869
    Fylkesforekomst
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1926 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 3
  7. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    197 - Mørketall: 10
  9. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    635 - Mørketall: 15
  11. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    836 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Den eldste observasjonen av ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum skriver seg fra 1869 på ballastjord i MR Kristiansund. Først et halvt århundre senere, i 1923, anses arten som etablert i Ak Oslo: Bygdøy, og 50 år etter det anses ugrasmjølke (under navnene E. adenocaulon og E. ciliatum) som etablert på fuktig mark, både skrotemark og mer naturnær vegetasjon (Hovda 1973). Spredningen og etableringen de siste 40 årene har vært formidabel. Ugramjølke er nå mer eller mindre vanlig i store deler av landet til Tr Harstad og Tromsø, og den finnes spredt videre til Fi Kautokeino. I låglandet på Østlandet er den nå den langt vanligste av alle mjølkearter, mye vanligere enn alle våre stedegne. På Vestlandet er den høyst sannsynlig underrespresentert i herbariematerialet. Ugrasmjølke forventes å bli stadig vanligere i områder der den allerede finnes, mer utbredt i innlandsstrøk, og å kunne ekspandere noe i Troms/Finnmark.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Hovda, J.T. 1973. De amerikanske artene av slekta Epilobium L. s.str. som er funnet i Norge Blyttia 31: 19-28
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
Naturtyper

  • kunstmarkseng-kant

  • Kulturmarkseng

  • Skrotemark

  • Næringsutbyggingsområder

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • helofyttsump

  • grøftet åpen myrflate

  • Svak kilde og kildeskogsmark

  • Flommyr, myrkant og myrskogsmark

  • Åpen flomfastmark

  • Fastmarksskogsmark

  • veldrenert fjæresone-skogsmark

  • fjæresone-fuktskogsmark

  • høgurt-fuktdriftvoll

  • lågurt-fuktdriftvoll

  • øvre brakkvasseng

Ugrasmjølke etablerer seg i et vidt spekter av naturtyper. I de første fasene av dens spredning og etablering i Norge opptrådte den (og gjør det fortsatt) i ulike typer skrotemark og steder med sterk kulturpåvirkning: tomter, rabatter, veikanter og -grøfter, avfallsplasser, ugras i gartnerier, planteskoler og bed osv. Etter hvert er den blitt stadig vanligere i noe fuktig kulturmark: beitemark, eng i gjengroing, åkerkanter og andre kantsoner, langs kjørespor i innmark og skog, hogstfelt, fuktige berg i veiskjæringer og mange andre steder. Stadig oftere finnes den på mer naturnære steder: bekkekanter, elvekanter og -ører, sjøstrender (her bl.a. i gras-, elvesnelle- og starrsump), myrkanter (av og til også på myrflater), i kilder, strandberg (også fuglegjødslet berg), grusstrand og indre deler av høyvokst strandeng. Planten finnes ofte spredt og i små bestander, men kan danne tette bestander over atskillige kvadratmetre der den fortrenger andre arter.

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)

  • Utilsiktet introduksjon - Med planter

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år