NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Salix viminaliskurvpil
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 1900 |
|---|---|
| Basert på | Estimert |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Korgpil er pr. i dag kjent med 188 forekomster (mørketall 2) i 14 fylker, hver forekomst med anslagsvis 5 individer i snitt. Dette gir et estimat på nesten 1900 individer. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 9,63
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
R-skript, men avkappet kurve slik at gjeldende og framtidig spredningshastighet forventes å være mye lågere. Verdien er derfor ikke brukt videre.
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med dokumentert økning de siste 50 år.
c Naturtypekolonisering
-
Flommark og flommarkskog, strender.
Kriteriedokumentasjon
Korgpil Salix viminalis har vært dyrket lenge i Norge, trolig minst siden 1700-tallet, men første trolig forvillete forekomster dukket opp på 1890-tallet i He Hamar og Ak Bærum. Allerede før 1900 hadde arten fotfeste i Østfold. Akershus med Oslo, Hedmark (Mjøsområdet), Buskerud (Drammensområdet) og Vest-Agder. Siden har den økt jamt og trutt. Det store spranget fra 1980 til 2000 - fra 80 til 163 kjente forekomster - skyldes spesialinteresse for denne og andre Salix fra 1980-tallet. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesareal (polygon), men med godt rom fortsatt for fortetning.
Korgpil er en stor busk (2-4 m). Den har frøformering, men sprer seg også med avrevne greiner og kvister som spres med vatn og rotslår. Frøene har hår og er effektivt vindspredte, trolig over lange distanser (km). Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia og er innført dels som prydplante, dels til leplantninger og kanskje til korgfletting. Den har etablert seg på flommark og strender, men spesifikke skadevirkninger er ikke forventet. Den hybridiserer med en rekke arter, men fertile hybrider med tilbakekrysning er foreløpig ikke dokumentert. Vi antar derfor ikke introgresjon.
- Først observert i Norge
- Ak Bærum: Engervann; He Hamar: Vang - 1893
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Bærum: Engervann - 1893
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Nord
- Europa Sør
Mellom- og Øst-Europa og Sibir.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 10 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1893 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Buskerud
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 10 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 25 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 52 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 64 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 80 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 163 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 188 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1981 - 2012
- Sted
- Data fra Artskart, modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 112 - Mørketall: 3
- Forekomstareal
- 240000
- Utbredelsesområde
- 288 - Mørketall: 2
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Korgpil Salix viminalis har vært dyrket lenge i Norge, trolig minst siden 1700-tallet, men første trolig forvillete forekomster dukket opp på 1890-tallet i He Hamar og Ak Bærum. Allerede før 1900 hadde arten fotfeste i Østfold. Akershus med Oslo, Hedmark (Mjøsområdet), Buskerud (Drammensområdet) og Vest-Agder. Siden har den økt jamt og trutt. Det store spranget fra 1980 til 2000 - fra 80 til 163 kjente forekomster - skyldes spesialinteresse for denne og andre Salix fra 1980-tallet. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesareal (polygon), men med godt rom fortsatt for fortetning.
-
kunstmarkseng-kant
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
øvre leirflomskog
-
nedre leirflomskog
-
åpen leirflommark
-
åpen sand-sedimentasjonsflommark
-
Tilsiktet utsetting - Skjerm/lebeplantning
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Sjeldnere enn hvert 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år