NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Salix ×meyerianablankpil

Svartelistet

Høy risiko   HI:4a,2e

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1150
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Blankpil er pr. i dag kjent med 57 forekomster (mørketall 2) i 11 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på nesten 1150 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg - moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning avrundet til 25%. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens dokumenterte økning over lang tid.

c Naturtypekolonisering

  • Åpen flommark, flommarkskog, strender.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Blankpil Salix ×meyeriana er trolig en hagehybrid-art med bakgrunn i hybriden skjørpil S. euxina × istervier S. pentandra. Arten er innført som prydtre, spesielt i områder der istervier mangler (Vestlandet). Den er et stort tre, 15-20 m. Den blomstrer, men det er uvisst om den frøreproduserer; det er mest hannplanter i Norge. Arten har skjøre kvister (fra foreldrearten skjørpil) og formerer seg effektivt ved at kvister brekker av, fraktes med vatn, og rotslår. Arten synes å ha kommet i kultur i Norge som prydtre rundt 1900 og startet umiddelbart å forville seg. Den ujamne funnfrekvensen, med et sprang fra 8 funnlokaliteter kjent i 1980 til 51 i 2000 skyldes ikke noen eksepsjonelt rask spredning, men at hybriden ble gitt mye oppmerksomhet i forbindelse med arbeidet med Flora Nordica. Vi rekner med at ekspansjonen har vært ganske jamn og har lagt dette inn i mørketallene. Denne hybriden er ansvarlig for nesten alle feilangivelser av den hjemlige arten istervier S. pentandra fra Vestlandet (hvor istervier omtrent mangler) og også mange angivelser av skjørpil S. euxina. Arten er invasiv i flommarkskog, på åpen flommark og i andre fuktige naturtyper, spesielt strender (som rekrutteres med vasstransporterte kvister). Den fortrenger stedegne arter i en viss grad.

Først observert i Norge
He Ringsaker: Helgøya - 1903
Første observerte etablering i Norge
He Ringsaker: Helgøya - 1903
Naturlig opprinnelse

Hybridart mellom de to eurasiatiske artene skjørpil Salix euxina (innført i Norge) og istervier S. pentandra (hjemlig i Norge).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, men produserer ikke levedyktige avkom
Generasjonstid
10 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1903 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2

  2. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vest-Agder
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 4

  3. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 8

  4. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 10

  5. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nordland
    Antall forekomster
    51 - Mørketall: 2

  6. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    57 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Blankpil Salix xmeyeriana synes å ha kommet i kultur i Norge rundt 1900 og startet umiddelbart å forville seg. Den ujamne funnfrekvensen, med et sprang mellom 1961-1980 (8 funnlokaliteter) og 1981-2000 (51 funnlokaliteter) skyldes ikke noen eksepsjonelt rask spredning, men at hybriden ble gitt mye mer oppmerksomhet i forbindelse med arbeidet med Flora Nordica. Vi rekner med at ekspansjonen har vært ganske jamn og har lagt dette inn i mørketallene. Denne hybriden er ansvarlig for nesten alle angivelser av den hjemlige arten istervier S. pentandra fra Vestlandet (hvor den omtrent mangler) og også mange angivelser av skjørpil S. euxina.

Naturtyper
  • Flomskogsmark

  • Åpen flomfastmark

  • storbregneskog

  • høgstaudeskog

  • Fjæresone-skogsmark

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer
  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år