NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Veronica filiformisgravveronika
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4ab,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 6500 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Gravveronika er pr. i dag kjent med 65 forekomster (mørketall 2) i 11 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 6500 individer. |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat - høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens dokumenterte økning de siste 50 år.
c Naturtypekolonisering
-
Gressmark av ulike typer: plener i hager, parker og andre grøntanlegg, og ulike typer skrotemark.
Kriteriedokumentasjon
Gravveronika Veronica filiformis er en flerårig, krypende art som danner lave matter av mange, tynne stengler. Den formeres med frø og klonalt med krypende stengler. Arten kommer fra Kaukasus og Vest-Asia. Den ble først introdusert som prydplante, og er senere trolig spredt med importerte gartnerivarer og med frøblandinger, etter som den flere ganger er observert fra nylig tilsådde arealer. Arten vokser i humusblandet mineraljord i ulike typer gressmark: plener, parker og andre grøntanlegg, som ugress i hager og frukthager og på skrotemark. Et par ganger er den rapportert fra elve- og bekkekanter, uten at arten kan sies å være knyttet til slike habitater. Siden første funn i 1934 (Ho Bergen) og særlig de siste tiårene er den funnet i kyst- og fjordstrøk fra Østfold til MR Kristiansund, i ST Trondheim og en isolert, trolig forbigående forekomst i No Bodø. Den kan forventes å bli vanligere de kommende årene. Den vurderes å være totalt ufarlig økologisk i norsk natur.
- Først observert i Norge
- Ho Bergen: Minde - 1934
- Første observerte etablering i Norge
- Ho Bergen: Minde - 1934
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Sør
Kaukasus og Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1934 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Hordaland
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 11 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Nordland
- Antall forekomster
- 20 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 45 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 65 - Mørketall: 2
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Gravveronika Veronica filiformis ble fra først av introdusert som prydplante, og har så spredt seg fra hager. Første etablering er i Ho Bergen: Minde i 1934. Senere har den trolig fulgt med import og handel med gartnerivarer, frøblandinger o.l. Siden første funn har antall forekomster økt mye, og særlig siden 1980, med stabile forekomster nord til Sør-Trøndelag. Den kan forventes å bli vanligere de kommende årene.
-
Skrotemark
-
Grøntområder og idrettsanlegg
Er knyttet til humusblandet mineraljord og lysåpne, kulturbetingete eller sterkt kulturpåvirkede steder, særlig plener og annen gressmark, som ugress i hager og frukthager, på veikanter og skrotemark. Er et par ganger rapportert fra elve- og bekkekanter, uten at arten kan sies å være knyttet til slike steder.
-
Utilsiktet introduksjon - Med planter
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra gartneri
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Tilsiktet utsetting - Estetisk beplantning
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år