NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Linaria repensstripetorskemunn
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4a,3hRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 2 Mer enn 0,3 km/år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 3 Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 75000 |
---|---|
Basert på | Minimumsanslag |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Stripetorskemunn er pr. i dag kjent med 248 forekomster (mørketall 10) i 11 fylker, hver forekomst med minimum 30 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 75.000 individer. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 3,49
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
R-skript: lineær kurve. Estimatet er bygd på modell basert på observasjonsfeil. Modell basert på prosess-støy gir høgere verdi - 4,03 km/år - men i samme kategori (2).
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. PVAs my-verdi er altfor låg sett ut fra funndataene.
Økologisk effekt
h Introgresjon
- Observert i Norge
Kriteriedokumentasjon
Stripetorskemunn Linaria repens er en nokså kortlevd flerårig urt. Den har meget effektiv frøreproduksjon. Frøene spres med tråkk og med mange ulike transporter, særlig med bil og tog. Arten stammer fra Vest- og Mellom-Europa. Den kom inn bare eller hovedsakelig med ballast, i VA Mandal før 1850 og dermed trolig med ballastjord dumpet i sjøen. Tidlige funn ble gjort i en rekke kystbyer, men effektiv etablering synes å ha skjedd fire steder, i VA Mandal fra før 1850 med videre spredning over store deler av Vest-Agder, i Øf Fredrikstad fra 1880 med lokal spredning i Fredrikstad-Sarpsborg, i Øf Halden fra 1885 med lokal spredning i byen, og i Ak Oslo/Bærum: Lysakerelva fra 1903, men først med effektiv, eksplosiv spredning etter at arten etablerte seg i jernbanens grustak på Grefsen i Ak Oslo i 1940 og deretter ble spredt til jernbaneanlegg over større deler av Østlandet. Den absolutte hoveddelen av norsk forekomst i dag (nesten 250 registrerte forekomster, kanskje 10 ganger så mange) kan altså føres tilbake til et lite fåtall ballastinnførsler. Arten er nå blitt så vanlig i flere områder at den knapt samles, men fortsatt noteres (se Artskart). Innførsel til andre områder har vært mindre effektiv. Arten har dermed et stort, foreløpig urealisert potensiale både i økning i utbredelsesområde og spesielt i fortetning. Vi forventer at den vil øke omtrent like raskt i framtida som den har gjort til i dag.
Stripetorskemunn holder seg nesten utelukkende til skrotemark i vid betydning ("konstruert fastmark" i NiN-systemet). Den eneste negative innflytelsen arten har, til tross for at den forekommer i stor mengde, er introgresjon. Stripetorskemunn har omfattende og introgressiv hybridisering med den stedegne (eller i hvert fall arkeofyttiske) lintorskemunn Linaria vulgaris. Hybrider oppstår et stort antall steder der de to artene møtes, og morfologiske mellomformer mellom hybridene og lintroskemunn er vanlige. Hybrider er rapportert fra minst 21 ulike lokaliteter.
- Først observert i Norge
- VA Mandal: Mandal - 1820-1850
- Første observerte etablering i Norge
- VA Mandal: Mandal - 1820-1850
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Nord
- Europa Sør
Vest- og Mellom-Europa.
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1820 - 1850
- Fylkesforekomst
-
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1851 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Møre og Romsdal
- Antall forekomster
- 12 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 10 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 19 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 31 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 84 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Vestfold
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Antall forekomster
- 128 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Antall forekomster
- 52 - Mørketall: 30
-
- Periode
- 1981 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart,redigert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Vestfold
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 248 - Mørketall: 10
- Forekomstareal
- 170000
- Utbredelsesområde
- 456 - Mørketall: 4
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Stripetorskemunn Linaria repens stammer fra Vest- og Mellom-Europa. Den kom inn bare eller hovedsakelig med ballast, i VA Mandal før 1850 og dermed trolig med ballastjord dumpet i sjøen. Tidlige funn ble gjort i en rekke kystbyer, men effektiv etablering synes å ha skjedd fire steder, i VA Mandal fra før 1850 med videre spredning over store deler av Vest-Agder, i Øf Fredrikstad fra 1880 med lokal spredning i Fredrikstad-Sarpsborg, i Øf Halden fra 1885 med lokal spredning i byen, og i Ak Oslo/Bærum: Lysakerelva fra 1903, men først med effektiv, eksplosiv spredning etter at arten etablerte seg i jernbanens grustak på Grefsen i Ak Oslo i 1940 og deretter ble spredt til jernbaneanlegg over større deler av Østlandet. Arten er nå blitt så vanlig i flere områder at den knapt samles, men fortsatt noteres (se Artskart). Innførsel til andre områder har vært mindre effektiv. Arten har dermed et stort, foreløpig urealisert potensiale både i økning i utbredelsesområde og spesielt i fortetning. Vi forventer at den vil øke omtrent like raskt i framtida som den har gjort til i dag.
-
industriutbyggingsområde
-
serviceutbyggingsområde
-
Skrotemark
-
bybebyggelse
-
forstads- og hagebybebyggelse
-
uregulert bebyggelse
-
gårdstun
-
vegkant
-
jernbane
-
flyplass
-
havn
-
grustak
-
sandtak
-
Massedeponier
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
kunstmarkseng-kant
-
Kulturmarkseng
-
åpen sand-sedimentasjonsflommark
-
åpen steinflommark
-
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år