NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Cymbalaria muralismurtorskemunn

Ikke svartelistet

Potensielt høy risiko   PH:4ab,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 80000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Murtorskemunn er pr. i dag kjent med 156 forekomster (mørketall 10) i 15 fylker (alle unntatt He, Op og Fi), hver forekomst med anslagsvis minimum 50 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 80.000 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning; my-verdien fra PVA er for lav vurdert ut fra endringene i funnfrekvens.

Kriteriedokumentasjon

Murtorskemunn Cymbalaria muralis er kommet inn på to måter, med ballast i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og som prydplanter i mursprekker og mellom steiner. Ballast-innførselen synes å ha vært den første med funn på ballastplasser i 1867 (Ho Bergen), 1878 (Øf Fredrikstad), 1884 (Ak Oslo) og 1889 (AA Tvedestrand). Det første funnet utafor ballastplasser stammer nokså sikkert fra spredning fra dyrkning, på Utstein kloster på Mosterøy i Ro Rennesøy i 1894 (og hit valfartet botanikere i over 80 år for å se bl.a. denne planten). Arten var en sjelden raritet fram til 1950 da den begynte å spre seg sterkt og raskt, trolig på grunn av mer dyrkning av den i hager. Frøene spres med maur, noe som er en langsom spredningsmåte, slik at den geografiske hovedspredningen skyldes forvilling fra hager ene og alene. Arten mer enn fordoblet antall forekomster hvert 20. år fram til 2000, og trolig også siden. Utflatningen i funn og observasjoner skyldes at den er blitt så vanlig at den blir sterkt oversett. Den har fortsatt stort rom for fortetning, men inntar nå omtrent sitt antatt potensielle utbredelsesområde, i ikke for vinterkalde strøk nord til Troms (den mangler bare i Hedmark og Oppland).

Murtorskemunn er en flerårig urt, med rikelig frøsetting. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser. Arten er europeisk og kom først inn med ballast, siden som hageplante brukt i murer og bergsprekker, og dette er hoved-naturtypene også for forvillete planter. Maurene drar frøene inn i sprekker i berg/mur. Arten er i sterk ekspansjon og er blitt vanlig i mange kystbyer sørpå og på nedre Østlandet. Til tross for at den opptrer i store mengder, så gjør den trolig ingen skade. Av kvartærgeologiske årsaker er Norge og de andre nedisete områdene meget fattige på planter som spesialiserer seg på bergsprekker. Murtorskemunn inntar derfor en tom nisje, uten å skade andre planter i noen betydelig grad.

Først observert i Norge
Ho Bergen: Bergen - 1868
Første observerte etablering i Norge
Ho Bergen: Bergen - 1868
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1868 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Rogaland
    • Hordaland
    Antall forekomster
    8 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    21 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    56 - Mørketall: 5
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    122 - Mørketall: 10
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    156 - Mørketall: 10
    Forekomstareal
    250000

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Murtorskemunn Cymbalaria muralis er kommet inn på to måter, med ballast i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, og som prydplante i mursprekker og mellom steiner. Ballast-innførselen synes å ha vært den første med funn på ballastplasser i 1867 (Ho Bergen), 1878 (Øf Fredrikstad), 1884 (Ak Oslo) og 1889 (AA Tvedestrand). Det er uvisst om det første funnet utafor en ballastplass, på Møhlenpris i Bergen i 1886, skyldes spredning fra ballast eller ikke. Det neste funnet utafor ballastplasser stammer imidlertid nokså sikkert fra spredning fra dyrkning, på Utstein kloster på Mosterøy i Ro Rennesøy i 1894 (og hit valfartet botanikere i over 80 år for å se bl.a. denne planten). Arten var en sjelden raritet fram til 1950 da den begynte å spre seg sterkt og raskt, trolig på grunn av mer dyrkning av den i hager. Frøene spres med maur, noe som er en langsom spredningsmåte, slik at den geografiske hovedspredningen skyldes forvilling fra hager ene og alene. Arten mer enn fordoblet antall forekomster hvert 20. år fram til 2000, og trolig også siden. Utflatningen i funn og observasjoner skyldes at den er blitt så vanlig at den blir sterkt oversett. Den har fortsatt stort rom for fortetning, men inntar nå omtrent sitt antatt potensielle utbredelsesområde, i ikke for vinterkalde strøk nord til Troms (den mangler bare i Hedmark og Oppland).

Naturtyper

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • uregulert bebyggelse

  • gårdstun

  • park

  • kirkegård

  • kalkfattig knaus

  • intermediær knaus

  • kalkknaus

  • kalkfattig vegg

  • moderat kalkfattig vegg

  • intermediærvegg

  • kalkrik vegg

  • kalkvegg

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år