NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Cymbalaria muralismurtorskemunn
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4ab,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 80000 |
---|---|
Basert på | Minimumsanslag |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Murtorskemunn er pr. i dag kjent med 156 forekomster (mørketall 10) i 15 fylker (alle unntatt He, Op og Fi), hver forekomst med anslagsvis minimum 50 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 80.000 individer. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning; my-verdien fra PVA er for lav vurdert ut fra endringene i funnfrekvens.
Kriteriedokumentasjon
Murtorskemunn Cymbalaria muralis er kommet inn på to måter, med ballast i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og som prydplanter i mursprekker og mellom steiner. Ballast-innførselen synes å ha vært den første med funn på ballastplasser i 1867 (Ho Bergen), 1878 (Øf Fredrikstad), 1884 (Ak Oslo) og 1889 (AA Tvedestrand). Det første funnet utafor ballastplasser stammer nokså sikkert fra spredning fra dyrkning, på Utstein kloster på Mosterøy i Ro Rennesøy i 1894 (og hit valfartet botanikere i over 80 år for å se bl.a. denne planten). Arten var en sjelden raritet fram til 1950 da den begynte å spre seg sterkt og raskt, trolig på grunn av mer dyrkning av den i hager. Frøene spres med maur, noe som er en langsom spredningsmåte, slik at den geografiske hovedspredningen skyldes forvilling fra hager ene og alene. Arten mer enn fordoblet antall forekomster hvert 20. år fram til 2000, og trolig også siden. Utflatningen i funn og observasjoner skyldes at den er blitt så vanlig at den blir sterkt oversett. Den har fortsatt stort rom for fortetning, men inntar nå omtrent sitt antatt potensielle utbredelsesområde, i ikke for vinterkalde strøk nord til Troms (den mangler bare i Hedmark og Oppland).
Murtorskemunn er en flerårig urt, med rikelig frøsetting. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser. Arten er europeisk og kom først inn med ballast, siden som hageplante brukt i murer og bergsprekker, og dette er hoved-naturtypene også for forvillete planter. Maurene drar frøene inn i sprekker i berg/mur. Arten er i sterk ekspansjon og er blitt vanlig i mange kystbyer sørpå og på nedre Østlandet. Til tross for at den opptrer i store mengder, så gjør den trolig ingen skade. Av kvartærgeologiske årsaker er Norge og de andre nedisete områdene meget fattige på planter som spesialiserer seg på bergsprekker. Murtorskemunn inntar derfor en tom nisje, uten å skade andre planter i noen betydelig grad.
- Først observert i Norge
- Ho Bergen: Bergen - 1868
- Første observerte etablering i Norge
- Ho Bergen: Bergen - 1868
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Nord
- Europa Sør
Mellom- og Sør-Europa.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1868 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Aust-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 7 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 5 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Rogaland
- Hordaland
- Antall forekomster
- 8 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 21 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 56 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Troms
- Antall forekomster
- 122 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 156 - Mørketall: 10
- Forekomstareal
- 250000
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Murtorskemunn Cymbalaria muralis er kommet inn på to måter, med ballast i siste halvdel av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, og som prydplante i mursprekker og mellom steiner. Ballast-innførselen synes å ha vært den første med funn på ballastplasser i 1867 (Ho Bergen), 1878 (Øf Fredrikstad), 1884 (Ak Oslo) og 1889 (AA Tvedestrand). Det er uvisst om det første funnet utafor en ballastplass, på Møhlenpris i Bergen i 1886, skyldes spredning fra ballast eller ikke. Det neste funnet utafor ballastplasser stammer imidlertid nokså sikkert fra spredning fra dyrkning, på Utstein kloster på Mosterøy i Ro Rennesøy i 1894 (og hit valfartet botanikere i over 80 år for å se bl.a. denne planten). Arten var en sjelden raritet fram til 1950 da den begynte å spre seg sterkt og raskt, trolig på grunn av mer dyrkning av den i hager. Frøene spres med maur, noe som er en langsom spredningsmåte, slik at den geografiske hovedspredningen skyldes forvilling fra hager ene og alene. Arten mer enn fordoblet antall forekomster hvert 20. år fram til 2000, og trolig også siden. Utflatningen i funn og observasjoner skyldes at den er blitt så vanlig at den blir sterkt oversett. Den har fortsatt stort rom for fortetning, men inntar nå omtrent sitt antatt potensielle utbredelsesområde, i ikke for vinterkalde strøk nord til Troms (den mangler bare i Hedmark og Oppland).
-
Skrotemark
-
bybebyggelse
-
forstads- og hagebybebyggelse
-
uregulert bebyggelse
-
gårdstun
-
park
-
kirkegård
-
kalkfattig knaus
-
intermediær knaus
-
kalkknaus
-
kalkfattig vegg
-
moderat kalkfattig vegg
-
intermediærvegg
-
kalkrik vegg
-
kalkvegg
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år