NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Chaenorhinum minussmåtorskemunn
Ikke svartelistet
Potensielt høy risiko PH:4a,1Risikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 3 Mer enn 10 km/år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 4000000 |
|---|---|
| Basert på | Minimumsanslag |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Småtorskemunn er pr. i dag kjent med 380 dokumenterte forekomster (men mørketall 20, som trolig er altfor lite) i 16 fylker (til og med Nordland), hver forekomst med anslagsvis 500 individer (mange enkeltforekomster er på titusener eller mer). Dette gir et minimumsestimat på ca. 4.000.000 individer. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 17,41
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
Denne hastigheten er basert på spredningsscriptet som angir maksimal hastighet. Kurven er sigmoid, men flater lite ut. Forventet nåtidig og framtidig hastighet vil dermed være lavere, men trolig likevel ikke under terskelverdien for kategori 3.
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Vi velger prosentvis beregning framfor PVAs my, da sistnevnte ikke fanger opp den dokumenterte og jamne økningen i antall forekomster over mer enn 100 år. Selv om denne er nær grenseverdien velger vi kategorien "Moderat" pga. en økning på 33% det siste tiåret.
Kriteriedokumentasjon
Småtorskemunn Chaenorhinum minus har hatt en nesten lineær økning siden den først ble funnet i "Christiania" i 1826. Den første innførselen skjedde trolig med ballast, og det er mange funn knyttet til ballastplasser i perioden før 1900. Deretter har spredningen stort sett skjedd med alle mulige former for transport (kjerre, bil, tog, trolig også fly). Den etablerte tidlig et senter i Ak Oslo, og denne Oslo-tendensen holdt seg fam til 1940-tallet da den begynte å gjøre seg gjeldende i andre fylker. I perioden etter 2000 er den blitt for vanlig til at den noteres i nesten alle Østlandsfylkene. Den er fortsatt sjelden på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland, men er fortsatt i spredning. Denne prosessen, med økning i utbredelsesområde og fortetning innen det, er forventet å fortsette ennå noen tiår.
Småtorskemunn er en ettårig urt med stor frøproduksjon. Frøene henger fast ved føtter, dyr og transportmidler og spres utrolig effektivt, ofte over lange distanser (Oslo-Fauske med tog, f.eks.). Arten kan først ha kommet inn med ballast tidlig på 1800-tallet, men er spontan eller i hvert fall arkeofytt nord til Sør-Skandinavia og er trolig kommet inn med alle mulige slag transporter senere. Den forekommer særlig på skrotemark, ofte med titusener av individer i hver populasjon, og er ett av de vanligste ugras i byer og tettsteder i Sør-Norge. I tillegg går den inn på tørr, grunnlendt mark og i åker og nysådd eng. Den gjør ingen bevislig skade; til tross for sitt store antall er den for liten til å ha noen fortrengningseffekt.
- Først observert i Norge
- Ak Oslo: "Christiania" - 1826
- Første observerte etablering i Norge
- Ak Oslo: "Christiania" - 1826
- Naturlig opprinnelse
-
- Asia
- Europa Nord
- Europa Sør
Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia.
- Kom til Norge fra
-
- Opprinnelsessted
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 1 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1826 - 1850
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1851 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Vest-Agder
- Møre og Romsdal
- Antall forekomster
- 43 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 64 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Antall forekomster
- 98 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 127 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 185 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 285 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Antall forekomster
- 380 - Mørketall: 20
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Småtorskemunn Chaenorhinum minus har hatt en nesten lineær økning siden den først ble funnet i "Christiania" i 1826. Den første innførselen skjedde trolig med ballast, og det er mange funn knyttet til ballastplasser i perioden før 1900. Deretter har spredningen stort sett skjedd med alle mulige former for transport (kjerre, bil, tog, trolig også fly). Arten ertablerte tidlig et senter i Ak Oslo med nær 30 funn før 1900 (mot 1-3 i andre fylker hvor den ble funnet). Denne Oslo-tendensen holdt seg fram til 1940-tallet, da den begynte å gjøre seg gjeldende i andre fylker (Østfold, Hedmark, Telemark). I perioden 1960-1980 kom også Buskerud til, mens arten nå var så vanlig i Oslo at den knapt ble notert lengre. I perioden 1981-2000 begynte arten å spre seg for alvor i Vestfold og til dels i Oppland (nord til Sel), og i perioden etter 2000 er den blitt for vanlig til at den noteres i nesten alle Østlandsfylkene. Den er fortsatt sjelden på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland, men er fortsatt i spredning. Denne prosessen, med økning i utbredelsesområde og fortetning innen det, er forventet å fortsette ennå noen tiår.
-
fulldyrket åker og kunstmarkseng
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
Transportutbyggingsområder
-
Masseuttaksområder
-
Massedeponier
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
åpen grus- og steinmark
-
grus- og steinmarkskratt
-
Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
-
Utilsiktet introduksjon - Med garteri-/planteskolevarer
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år
-
Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år