NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Odontites vernus serotinusengrødtopp

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3a,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 16250
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Engrødtopp er pr. i dag kjent med ca. 65 forekomster (mørketall 5) i 8 fylker, hver forekomst med anslagsvis 50 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 16.250 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. PVAs negative my-verdi er ikke i samsvar med artens (svake) fortetning de siste 50 år.

Økologisk effekt

h Introgresjon

  • Dokumentert i Norge

Kriteriedokumentasjon

Engrødtopp Odontites vernus subsp. serotinus er en ettårig art med effektiv frøreproduksjon. Den stammer fra Europa og Vest-Asia, i Europa trolig spontan nord til Sør-Skandinavia. Den kom inn i første halvdel av 1800-tallet, trolig med grasfrø. Den ble i løpet av noen få tiår funnet over større deler av Østlandet fra Mjøstraktene (Hedmark/Oppland) sør til Vestfold, og med strøfunn i Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane. I 1911 ble den første gang funnet i Telemark (Skien) og i 1951 i Sør-Trøndelag (Trondheim), to områder der planten siden synes å ha holdt seg med stabil (om enn liten) populasjon. Hovedmønsteret for utbredelsen var dermed lagt før 1900, og detaljmønster omtrent ned til kommunenivå ca. 1950. Arten har siden ikke endret dette mønsteret, sjøl om det er en ettårig art som kommer og går. Den har inntatt sitt potensielle areal i Norge.

Den er nokså sterkt knyttet til skrotemark i vid betydning, men går også i åker, eng, og på havstrand hvor den hybridiserer introgressivt med den rødlistete (sårbare) planten strandrødtopp O. vernus subsp. litoralis (Snogerup 1983) Hybridiseringen gjør avgrensningen mellom de to underartene vanskelig på flere havstrandlokaliteter i Sørøst-Norge, spesielt ved Oslofjorden.

Først observert i Norge
Ak Oslo: "Christiania, Tyskestrand" - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Ormøya; Bu Hole/Ringerike: "Ringeriget" - 1858
Naturlig opprinnelse
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Europa og Vest-Asia, i Europa trolig spontan bare nord til Sør-Skandinavia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
1 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 5
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 3
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    Antall forekomster
    28 - Mørketall: 3
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Hordaland
    Antall forekomster
    35 - Mørketall: 3
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    39 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    44 - Mørketall: 3
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    56 - Mørketall: 3
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    65 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Engrødtopp Odontites vernus subsp. serotinus kom inn i første halvdel av 1800-tallet, mest trolig med grasfrø. Den ble i løpet av noen få tiår funnet over større deler av Østlandet fra Mjøstraktene (Hedmark/Oppland) sør til Vestfold, og med strøfunn i Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane. I 1911 ble den første gang funnet i Telemark (Skien) og i 1951 i Sør-Trøndelag (Trondheim), to områder der planten siden synes å ha holdt seg med stabil (omenn liten) populasjon. Hovedmønsteret for utbredelsen var dermed lagt før 1900, og detaljmønster omtrent ned til kommunenivå ca. 1950. Arten har siden ikke endret dette mønsteret, sjøl om det er en ettårig art som kommer og går. Den har inntatt sitt potensielle areal i Norge.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Snogerup, B. 1983. Northwest European taxa of Odontites (Scrophulariaceae). - Finnish Botanical Pub. Board (Helsinki). 62 pp.
Naturtyper

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • lågurt-driftvoll

  • øvre brakkvasseng

  • øvre salteng

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år