NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Thymus praecox praecoxhagekryptimian

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:3ab,4h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 4   Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 240
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Hagekryptimian er pr. i dag kjent med 6 forekomster (mørketall 4) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 240 individer.
Forventet levetid konklusjon 500 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat

c Naturtypekolonisering

  • Grunnlende, bergknaus.

Kriteriedokumentasjon

Hagekryptimian Thymus praecox subsp. praecox er en flerårig, delvis forvedet urt (staude) med krypende stengler som danner tette matter. Den formerer seg med frø. Den kommer fra Vest- og Mellom-Europa. Hagekryptimian plantes i hager; den er handelsvare og markedsføres med herdighet 6-7, til bruk i fjellhager og som bunndekke. Det første funnet i naturen er fra 1935 i Øf Moss. Fra 1980 er hagekryptimian blitt registrert med færre enn ti funn pr. 20-årsperiode. Den er registrert på tørre steder: tørt, basefattig berg, tørre bakker og veikanter samt som ugress i plener. Bruken av den, og forvilling, er trolig mer utbredt enn herbariematerialet tilsier; det er ganske sikkert et visst mørketall. Hittil er den samlet i Sørøst-Norge (Østfold - Telemark) og Sogn og Fjordane. Det er rimelig å tro at den også plantes og forvilles i områder i Sør- og Nord-Trøndelag (vesentlig) der norsk timian Thymus praecox subsp. arcticus vokser (kategori NT i Norsk rødliste 2010) og at den kan hybridisere med norsk timian. Hybridisering er ikke påvist, men forholdet er heller ikke undersøkt med genetiske metoder. Det er altså usikkert om hagekryptimian vil møte den stedegne og rødlistete norsktimian, og om de hybridiserer introgressivt. Vi forventer at de kan møtes og at de er interfertile. Den mulige hybridiseringen er årsak til at arten blir plassert i en høg risikokategori.

Først observert i Norge
Øf Moss: Jeløya - 1935
Første observerte etablering i Norge
Øf Moss: Jeløya - 1935
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Vest- og Mellom-Europa.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1935 - 1935
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1969 - 1969
    Fylkesforekomst
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1994 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Telemark
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 3
  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 4

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

I løpet av en 75 års periode er hagekryptimian Thymus praecox subsp. praecox funnet forvillet et titalls gange fra første funn i Øf Moss i 1935. Fra 1994 er den blitt funnet noe mer regelmessig, og et visst mørketall er dessuten sannsynlig. Den er kjent fra Sørøst-Norge (Østfold - Telemark) og Sogn og Fjordane, men forekommer trolig i flere fylker.

Naturtyper

  • Skrotemark

  • kalkfattig knaus

  • kulturmarksrye

  • Kulturmarkseng

  • Boligutbyggingsområder

  • Transportutbyggingsområder

Planten har vært funnet på ulike typer tørre lokaliteter: fattig berg, engbakke og veikanter og forvillet i gressplener.

Vektorer

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år