NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Thymus praecox praecoxhagekryptimian
Svartelistet
Svært høy risiko SE:3ab,4hRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 3 Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 3 Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 1 Usannsynlig
- h Introgresjon
- Delkategori 4 Kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon)
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 240 |
---|---|
Basert på | Estimert |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Hagekryptimian er pr. i dag kjent med 6 forekomster (mørketall 4) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 10 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 240 individer. |
Forventet levetid konklusjon | 500 år |
Grunnlag for forventet levetid |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
c Naturtypekolonisering
-
Grunnlende, bergknaus.
Kriteriedokumentasjon
Hagekryptimian Thymus praecox subsp. praecox er en flerårig, delvis forvedet urt (staude) med krypende stengler som danner tette matter. Den formerer seg med frø. Den kommer fra Vest- og Mellom-Europa. Hagekryptimian plantes i hager; den er handelsvare og markedsføres med herdighet 6-7, til bruk i fjellhager og som bunndekke. Det første funnet i naturen er fra 1935 i Øf Moss. Fra 1980 er hagekryptimian blitt registrert med færre enn ti funn pr. 20-årsperiode. Den er registrert på tørre steder: tørt, basefattig berg, tørre bakker og veikanter samt som ugress i plener. Bruken av den, og forvilling, er trolig mer utbredt enn herbariematerialet tilsier; det er ganske sikkert et visst mørketall. Hittil er den samlet i Sørøst-Norge (Østfold - Telemark) og Sogn og Fjordane. Det er rimelig å tro at den også plantes og forvilles i områder i Sør- og Nord-Trøndelag (vesentlig) der norsk timian Thymus praecox subsp. arcticus vokser (kategori NT i Norsk rødliste 2010) og at den kan hybridisere med norsk timian. Hybridisering er ikke påvist, men forholdet er heller ikke undersøkt med genetiske metoder. Det er altså usikkert om hagekryptimian vil møte den stedegne og rødlistete norsktimian, og om de hybridiserer introgressivt. Vi forventer at de kan møtes og at de er interfertile. Den mulige hybridiseringen er årsak til at arten blir plassert i en høg risikokategori.
- Først observert i Norge
- Øf Moss: Jeløya - 1935
- Første observerte etablering i Norge
- Øf Moss: Jeløya - 1935
- Naturlig opprinnelse
-
- Europa Nord
- Europa Sør
Vest- og Mellom-Europa.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (b) Rømt eller forvillet
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1935 - 1935
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1969 - 1969
- Fylkesforekomst
-
- Aust-Agder
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1994 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Buskerud
- Telemark
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Sogn og Fjordane
- Antall forekomster
- 6 - Mørketall: 4
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
I løpet av en 75 års periode er hagekryptimian Thymus praecox subsp. praecox funnet forvillet et titalls gange fra første funn i Øf Moss i 1935. Fra 1994 er den blitt funnet noe mer regelmessig, og et visst mørketall er dessuten sannsynlig. Den er kjent fra Sørøst-Norge (Østfold - Telemark) og Sogn og Fjordane, men forekommer trolig i flere fylker.
-
Skrotemark
-
kalkfattig knaus
-
kulturmarksrye
-
Kulturmarkseng
-
Boligutbyggingsområder
-
Transportutbyggingsområder
Planten har vært funnet på ulike typer tørre lokaliteter: fattig berg, engbakke og veikanter og forvillet i gressplener.
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år