NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Vincetoxicum rossicumrussesvalerot

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4a,3df

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 2   Mer enn 0,3 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 3   Små effekter
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 13000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Feltobservasjoner etter arbeide med bekjempelse av arten på øyer i Indre Oslofjord. Russesvalerot er pr. i dag kjent med 29 forekomster (mørketall 1,5) i 2 fylker (Ak/Os, Bu), hver forekomst med anslagsvis 100 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på ca. 4350 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 0,82
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-script: sigmoid eller asymptotisk kurve

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderat
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    PVA fanger ikke opp den åpenbare økningen i de siste 20 årene. Prosentvis fortetning gir et realistisk veksttall.

c Naturtypekolonisering

  • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (VU), Lågurt-lyngfuruskog (NT), Kalkrik lavfuruskog (NT), Kalklindeskog (VU), Ruderatmark

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Dokumentert i Norge
  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er en flerårig urt som setter rikelig med frukter og har vindspredde frø. Frøene har god spiredyktighet. Det opprinnelige utbredelsesområdet er Ukraina og europeisk Russland. Det er ukjent om den kom til Norge som bevisst innført hageplante eller som blindpassasjerer (f.eks. med ballast). Nokså sikkert kan vi si at den først spredte seg ut fra private hager, da de første funnene er fra villaområdene i Oslos ytterkanter. Vi kan anta tre historiske spredningskilder, én på Ekeberg i Oslo, én på Bygdøy i Oslo og én i Drammen. De har sannsynligvis skjedd uavhengig av hverandre. I perioden fra 1865 og noen tiår fremover er beleggene fra områder rundt Oslo, som Ekebergskråningen og Bygdøy. Bygdøy er det stedet i Norge der vi har flest dokumenterte funn av russesvalerot. Det finnes ett funn fra Øf Fredrikstad: Krosnæs fra 1902, uten gjenfunn. Det finnes funn fra Bu Drammen fra 1934; planten vokser fortsatt på samme lokalitet uten at den synes å være i spredning. Arten synes å ha hatt en uvanlig lang latensperiode i norsk natur før mer ekstensiv spredning begynte. Det var ikke før etter 1950 at russesvalerot ble dokumentert fra øyene i indre Oslofjord. I 1952 ble den registrert på Malmøykalven, i 1955 på Lindøya, og etter dette har den etablert seg grundig på ca. 10 øyer. Bestandene begynte å ekspandere rundt 1980. Rundt år 2000 dannet den tette monokulturer på enkelte plasser på Gressholmen, Lindøya og Hovedøya. Arten er i spredning i kystnære strøk og har spredd seg sørover til Ak Oppegård i 1996, Ak Nesodden i 1998 og Ak Frogn i 2000. Det er blitt lett etter den ved Østensjøvannet, da det finnes belegg fra 1965 derfra, men den er ikke gjenfunnet.

Voksestedene der den ekspanderer raskest er på steinete ruderatmarker (som fyllingen mellom Gressholmen og Rambergøya), i skråninger med ustabil mark av skifer, og på åpen grunnlendt kalkmark. Russesvalerot går gjerne inn i kantkratt, kalkfuruskog og kalklindeskog, på disse mer skyggefulle voksestedene blir den mer lianevoksende. Den setter frø selv i halvskygge. De siste ti årene er den registrert i nye naturtyper som rik fuktmark (Oslo: Rambergøya og Lindøya), side ved side med mjødurt, og strandberg (Oslo: Hovedøya og Store Herbern). Spredningspotensialet må regnes som høyt i strandnære områder. Arten viser tydelig preferanse for kalkrike naturtyper og spesielt for grunnlent baserik mark som er en sjelden og truet naturtype. Den viser også preferanse for felter med sårbare forekomster av rødlistete arter. På flere steder på øyene i indre Oslofjord har russesvalerot invadert på eller nær forekomster av rødlisteartene aksveronika Veronica spicata, smaltimotei Phleum phleoides, nikkesmelle Silene nutans, dragehode Dracocephalum ruyschiana, stjernetistel Carlina vulgaris og bakkekløver Trifolium montanum. Etablerte individer blir storvokste og kan oppta stor overflate. Stenglene er høye og arten blir dominerende på de lokaliteter der den etablerer seg godt. I tette bestander blir det skyggefult i feltskjiktet. Arten medfører en distinkt risiko for fortrengning av flere truete stedegne arter av karplanter på åpen grunnlendt kalkmark. Se Bjureke (2007).

Bekjempelse av russesvalerot begynte på Hovedøya i 2004. De siste fem årene har Oslo kommune betalt for ca. 6-8 månedverk med bekjempelse av arten. Bekjempelsen utføres på Bygdøy, Malmøya, Hovedøya, Gressholmen, Rambergøya, Heggholmen, Store Herbern, Lindøya, Husbergøya, N Skjærholmen og Nakholmen.

Først observert i Norge
Ak Oslo: under Ekeberg - 1865
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: under Ekeberg - 1865
Naturlig opprinnelse
  • Europa Sør

Ukraina, området rundt Svartehavet

Kom til Norge fra
  • Ukjent

Sannsynligvis som blindpassasjer

Årsak til tilstedeværelse
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Tidligere økologisk risikovurdering
  • Er risikovurdert i Norge
  • Er risikovurdert i Utlandet

Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.

Kun dokumentert som fremmed art i spredning rundt indre Oslofjord og i nordøstre USA og Canada (St.Denis, M. & Cappuccino, N. 2004.)

Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1865 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 1,5
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    7 - Mørketall: 1,5
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 1,5
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    9 - Mørketall: 1,5
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 1,5
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    23 - Mørketall: 1,5
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    Antall forekomster
    29 - Mørketall: 1,5
  15. Periode
    1981 - 2012
    Sted
    Data fra Artskart, modifisert
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    109
    Forekomstareal
    160
    Utbredelsesområde
    64 - Mørketall: 1,5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum kan være kommet inn som hageplante eller som blindpassasjer. Førstefunnet - ved Ekeberg i Ak Oslo - er ikke langt fra ballastkaia på Grønlia, i bruk i den perioden arten kom inn. Vi kan anta tre historiske spredningskilder, en fra Ekeberg i Oslo, en fra Bygdøy i Oslo og en i Drammen. De har sannsynligvis skjedd uavhengig av hverandre. Det finnes flere funn fra seint 1800-tall i Oslo, uten årstall eller nøyaktig stedangivelse. Første herbariebelegg fra populasjonen i Drammen er fra 1934. Bestanden i Drammen var der fortsatt i 2008. I 2010 ble arten observert på frøliste for frøbytte i Vestfold staudeklubb. Etter informasjon (KB) trakk de ut arten fra listen. Men dette viser at det finnes potensiale for fremtidige uønskede spredninger i landet. Om arten har fulgt med på lasset med andre introduserte hageplanter eller blitt importert som prydplante i seg selv er ikke utredt, til tross for flere litteratursøk.

Dokumentasjon for spredningshistorikk i utlandet

Det er ingen andre kjente lokaliteter i Europa med invasjon av Vincetoxicum rossicum enn de ved Oslofjorden. I USA ble den introdusert i slutten av 1800-tallet og er nå en trussel mot flere naturtyper (mange likner grunnlendt kalkmark) i New York, Wisconsin og inn i Ontario, Canada.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Bjureke, K. 2002. Registrering av botanisk mangfold på øyene i indre Oslofjord. nesodden og Oslo kommuner. Rapp. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2002-1
    • Bjureke, Kristina 2007. Russesvalerot Vincetoxicum rossicum på øyene i Indre Oslofjord - fra rødliste-status til pest-status Blyttia 65(2): 76-85
    • Weston, L.A., Barney, J.N. & Di Tommaso, A. 2005. A rewiew of the biology and ecology of three invasive perennials in New York Sate: Japanese knotweed (Polygonum cuspidatum), Mugwort (Artemisia vulgaris) and Pale Swallow-wort (Vincetoxicum rossicum) Plant and Soil 277:1-2: 53-69
    • Cappuccino, N. 2004. Allee effect in an invasive alien plant, pale swallow-wort Vincetoxicum rossicum (Asclepiadaceae) Oikos 106: 3-8
    • The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum (Asclepiadaceae), on arthropod populations in Ontario old fields Crystal M. Ernst and Naomi Cappuccino Ernst, C.M. & Cappuccino, N. 2005. The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum (Asclepiadaceae), on arthropod populations in Ontario old fields Crystal M. Ernst and Naomi Cappuccino The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum (Asclepiadaceae), on arthropod populations in Ontario old fields Crystal M. Ernst and Naomi Cappuccino The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum (Asclepiadaceae), on arthropod populations in Ontario old fields Crystal M. Ernst and Naomi Cappuccino The effect of an invasive alien vine, Vincetoxicum rossicum, on arthropod populations in Ontario old fields Biol. invasions 7:3
    • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
    • Gram, E. 1995. Vincetoxicum i Norge. Undersøkelser av utbredelse, reproduksjonsbiologi og systematikk. Cand.scient.-oppgave i botanikk ved Det mat.nat. fakultet, Universitetet i Oslo
Naturtyper

  • Skrotemark

  • bybebyggelse

  • forstads- og hagebybebyggelse

  • vegkant

  • Grøntområder og idrettsanlegg

  • Fjæresone-skogsmark

  • åpen grus- og steinmark

  • grus- og steinmarkskratt

  • grunnlendt kalkmark

  • Fastmarksskogsmark

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med hageplanter

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år