NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Robinia pseudacaciarobinia

Svartelistet

Høy risiko   HI:3ab,3f

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 3   Lengre enn 50 år eller 10 generasjoner
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 3   Moderat fortetningsrate (0,02 >= μ > 0,01; 50% >= prosentvis økning > 25%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 2   Små effekter
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 100
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Robinia er pr. i dag kjent med 11 forekomster (mørketall 2) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 5 individer (ramets) i snitt. Dette gir et estimat på litt over 100 individer (ramets).
Forventet levetid konklusjon 200 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Moderal
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Har ikke data

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Åpen låglandskildemyr
    • Grankildeskog
    • Varmekjær kildelauvskog
    • Kalkrik bøkeskog
    • Kalklindeskog

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Flomskogsmark
    • NA Fastmarkssystemer: Fastmarksskogsmark

Kriteriedokumentasjon

Robinia Robinia pseudoacacia er et langlevd tre med frøreproduksjon og med effektiv klondannelse med rotskudd. Frøene spres nokså passivt, men kanskje til en begrenset grad med fugl. Arten kommer fra østlige Nord-Amerika og er innført som prydtre, dels i hager, men i større grad i parkanlegg og langs veier. Arten kan være i ekspansjon inn i Norge. Første innførsel kom med tømmer, angivelig fra Skottland, til Tofte cellulosefabrikk i Bu Hurum. Her ble en småplante først observert i 1990. I 2002 var treet 7 m høyt og satte frukt. I tillegg satte det mengder med rotskudd. Tilsvarende utvikling er sett i Vf Horten: Møringa - Karljohansvern fra 2002 til 2009 og i Ak Asker: Drengsrudbekken fra 2007 til i dag, nå med tre 'generasjoner' planter (mest trolig rotskudd-generasjoner), der den eldste frøs bort vinteren 2010/2011, men avkommene blomstret og satte mengder med moden frukt i 2011. Hoveddelen av forekomstene av robinia i Norge foreløpig skyldes spredning fra hager og videre klonal vekst med rotskudd, men frøimport med tømmer er dokumentert i Bu Hurum og også Bu Lier (1996). Arten har foreløpig ikke etablert noen sjølstendig, reproduserende populasjon i Norge (tre generasjoner i Asker er basert på rotskudd), men det kan være et tidsspørsmål. Det skal trolig ikke store klimatiske endringen til før denne er effektivt frøreproduserende i Norge.

Dette er en av de fremmede plantene i Europa som har mest negativ påvirkning på det stedlige miljøet. Arten er ekstremt ekspansiv, danner tette kratt eller skoger ved hjelp av rotskudd, røttene har nitrogenfikserende bakterier i rotknoller slik at den gjør jordsmonnet svært nitrogenrikt, dvs. overgjødslet. Dette fører først til at den stedegne undervegetasjonen forsvinner og erstattes av nitrogenelskende ugras, senere til at også det stedegne busk- og tresjiktet dør vekk. Arten står på "verstinglisten" til DAISIE over de 100 mest invasive artene i Europa, en liste som inkluderer alle organismegrupper.

I 2011 må en eller annen etat ha besluttet at robinia skal være det store, nye treet for planting i offentlige anlegg. Ved omlegginger i tettsteder og veikryss på nedre Østlandet har arten "eksplodert" i løpet av året, f.eks. i Lysakerkrysset og rundt Lysaker stasjon i Ak Bærum og i Sandvika. Robinia er fortsatt en art som kan stoppes i Norge, men ikke uten at drastiske begrensninger legges på bruk i offentlige sammenhenger, inkludert innleide entrepriser fra private leverandører.

Først observert i Norge
Bu Hurum: Tofte, Sagene - 1990
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Østlige Nord-Amerika: USA: Appalachene og åstrakter vest for Mississippi.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Ukjent
Generasjonstid
20 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1990 - 1990
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1991 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    • Telemark
    Antall forekomster
    3 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1981 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 2
    Forekomstareal
    4392
    Utbredelsesområde
    32 - Mørketall: 1,5
  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Robinia Robinia pseudacacia kan være i ekspansjon inn i Norge. Første innførsel kom med tømmer, angivelig fra Skottland, til Tofte cellulosefabrikk i Bu Hurum. Her ble en småplante først observert i 1990. I 2002 var treet 7 m høyt og satte frukt. I tillegg satte det mengder med rotskudd. Tilsvarende utvikling er sett i Vf Horten: Møringa - Karljohansvern fra 2002 til 2009 og i Ak Asker: Drengsrudbekken fra 2007 til i dag, nå med tre 'generasjoner' planter (mest trolig rotskudd-generasjoner), der den eldste frøs bort vinteren 2010/2011, men avkommene blomstret og satte mengder med moden frukt i 2011. Hoveddelen av forekomstene av robinia i Norge foreløpig skyldes spredning fra hager og videre klonal vekst med rotskudd, men frøimport med tømmer er dokumentert i Bu Hurum og også Bu Lier (1996). Arten har foreløpig ikke etablert noen sjølstendig, reproduserende populasjon i Norge (tre generasjoner i Asker er basert på rotskudd), men det kan være et tidsspørsmål. Det skal trolig ikke store klimatiske endringen til før denne er effektivt frøreproduserende i Norge.

Dette er en av de fremmede plantene i Europa som har mest negativ påvirkning på det stedlige miljøet. Arten er ekstremt ekspansiv, danner tette kratt eller skoger ved hjelp av rotskudd, røttene har nitrogenfikserende bakterier i rotknoller slik at den gjør jordsmonnet svært nitrogenrikt, dvs. overgjødslet. Dette fører først til at den stedegne undervegetasjonen forsvinner og erstattes av nitrogenelskende ugras, senere til at også det stedegne busk- og tresjiktet dør vekk.

I 2011 må en eller annen etat ha besluttet at robinia skal være det store, nye treet for planting i offentlige anlegg. Ved omlegginger i tettsteder og veikryss på nedre Østlandet har arten "eksplodert" i løpet av året, f.eks. i Lysakerkrysset og rundt Lysaker stasjon i Ak Bærum og i Sandvika. Robinia er fortsatt en art som kan stoppes i Norge, men ikke uten at drastiske begrensninger legges på bruk i offentlige sammenhenger, inkludert innleide entrepriser fra private leverandører.

Referanser

  1. URI

    • http://www.europe-aliens.org/speciesTheWorst.do
    • http://ias.biodiversity.be/species/show/15
Naturtyper

  • industriutbyggingsområde

  • serviceutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • vegkant

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer

  • Utilsiktet introduksjon - Med ubarka rundtømmer

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra grøntanlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet spredning - Fra privathager

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år