NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Medicago sativa sativablålusern

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 20000
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

95 angitte forekomster, mørketall på 7 og et anslag på 30 individer pr. forekomst gir et individtall på ca. 20.000.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

Kvalifisert anslag og PVA. PVA-analysen kan være misvisende for kortlevde og ustabile arter. Blålusern er en kortlevd flerårig, men den virker godt etablert i landet. Vi vurderer derfor PVA-resultatet som pålitelig. Det er mange forekomster av denne, og de er også godt spredt geografisk.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning. Negativ my-verdi fra PVA er ikke i samsvar med dokumentert økning de siste 50 år.

Kriteriedokumentasjon

Blålusern Medicago sativa subsp. sativa er en kortlevd flerårig urt som trolig stammer fra det østlige Middelhavsområdet. Den reproduserer seksuelt med frø. Arten kom trolig først inn med grasfrø (Blytt 1876: "udentvivl indført ved Græsfrø"). Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet var ballast en viktig innførselsmåte, og noe senere med korn til møller. Planten har dessuten vært dyrket i forholdsvis stor utstrekning som fôrplante og har ofte stått lenge igjen i kanter o.l. etter dyrkning. Planten har vært i jamn økning helt siden 1850 og er rimelig godt etablert på Østlandet, sjøl om mange forekomster viser seg å bli kortvarige. Arten okkuperer typisk ulike former for skrotemark rundt industritomter, møller o.l. Arten finnes også i veikanter, åkerkanter og langs jernbaner. Blålusern ser ut til i en viss, men begrenset, grad å gå inn i etablerte naturtyper som i enger og skogkanter. Det ser ikke ut til at arten har noen negativ økologisk effekt. Den er fortsatt i langsom ekspansjon.

Først observert i Norge
flere steder - 1820-1850
Første observerte etablering i Norge
Ak Oslo: Bygdøy - 1857
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Sør

Trolig fra østlige Middelhavsområdet (SØ-Europa, NØ-Afrika, V-Asia).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
  • (d) Ukjent, men antropogen opprinnelse
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1820 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    4 - Mørketall: 3
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Møre og Romsdal
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    32 - Mørketall: 3
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    37 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    43 - Mørketall: 2
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    63 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    73 - Mørketall: 3
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    90 - Mørketall: 5
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    95 - Mørketall: 7

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Blålusern Medicago sativa subsp. sativa kom trolig først inn med grasfrø (Blytt 1876: "udentvivl indført ved Græsfrø"). Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet var ballast en viktig innførselsmåte, og noe senere med korn til møller. Planten har dessuten vært dyrket i forholdsvis stor utstrekning som fôrplante og har ofte stått lenge igjen i kanter o.l. etter dyrkning. Planten har vært i jamn økning helt siden 1850 og er rimelig godt etablert på Østlandet, sjøl om mange forekomster viser seg å bli kortvarige. Den er fortsatt i langsom ekspansjon.

Naturtyper

  • kunstmarkseng-kant

  • Åker og kunstmarkseng

  • skrotemark

  • vegkant

  • jernbane

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med transportmiddel

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med ballastsand/-jord

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år