NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Medicago sativa falcatagull-lusern

Ikke svartelistet

Lav risiko   LO:3a,1

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 2   Lav fortetningsrate (0,01 >= μ > 0; 25% >= prosentvis økning > 0%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 1300
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Gull-lusern er pr. i dag kjent med 22 forekomster (mørketall 2) i 5 fylker, hver forekomst med anslagsvis 30 individer i snitt. Dette gir et estimat på ca. 1300 individer.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag.

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Låg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Kvalifisert anslag. PVAs negative my-verdi er trolig riktig ut fra de eksakte funndata, men ikke ut fra tolkningen av disse.

c Naturtypekolonisering

  • Tørr baserik kulturmark.

Kriteriedokumentasjon

Gull-lusern Medicago sativa subsp. falcata stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, og Vest- og Sentral-Asia. Den er en nokså kortlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Frøene spres passivt, i hovedsak kanskje med dyr og transporter. Planten er kommet inn på flere måter: med såfrø og som dyrket fôrplante (kanskje alt på 1700-tallet), med ballast (sist på 1800-tallet), i stort omfang ved møller, og med ulike andre transporter, bl.a. med importert tømmer i senere tid. Funnfrekvensene har vært mye styrt av import-presset, spesielt i mølleperioden, og tallene tyder på at planten går tilbake. Dette er trolig en feiltolkning; antallet etablerte forekomster er i langsom økning etterhvert som planten finner fram til egnete naturtyper (baserike tørrbakker og grunnlender). Det som går ned er antallet tilfeldige funn. Stabile forekomster i dag finnes særlig i Øf Hvaler (Søndre og Nordre Sandøy fra 1922), Ak Oslo (Malmøykalven og Bygdøy fra 1908, flere senere), Bu Ringerike og Hole (fra 1965), og AA Tvedestrand (Risøya fra 1937). Det potensielle arealet for stabil forekomst synes å dekke Østlandet inn til Oslo og Ringerike og kysten sør til Aust-Agder. Planten har jamn, men svak ekspansjon som etablert og særlig på tørr, baserik kulturmark i boreonemoral sone, dvs. en sjelden og sårbar naturtype. Planten gjør imidlertid liten eller trolig ingen skade og forventes heller ikke å gjøre det i overskuelig framtid, så langsomt som den ekspanderer.

Først observert i Norge
Norge, uvisst hvor - -1800
Første observerte etablering i Norge
VA Kristiansand: Grim (ved mølle) - 1893
Naturlig opprinnelse
  • Afrika
  • Asia
  • Europa Nord
  • Europa Sør

Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, Vest- og Sentral-Asia.

Kom til Norge fra
  • Opprinnelsessted
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1800 - 1850
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1851 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    14 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    35 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    45 - Mørketall: 3
  9. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    44 - Mørketall: 3
  11. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2
  13. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    24 - Mørketall: 2
  15. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    Antall forekomster
    22 - Mørketall: 2

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Gull-lusern Medicago sativa subsp. falcata er kommet inn på flere måter: med såfrø og som dyrket fôrplante (kanskje alt på 1700-tallet), med ballast (sist på 1800-tallet), i stort omfang ved møller, og med ulike andre transporter, bl.a. med importert tømmer i senere tid. Funnfrekvensene har vært mye styrt av import-presset, spesielt i mølleperioden, og tallene tyder på at planten går tilbake. Dette er trolig en feiltolkning; antallet etablerte forekomster er i langsom økning etterhvert som planten finner fram til egnete naturtyper (baserike tørrbakker og grunnlender). Det som går ned er antallet tilfeldige funn. Stabile forekomster i dag finnes særlig i Øf Hvaler (Søndre og Nordre Sandøy fra 1922), Ak Oslo (Malmøykalven og Bygdøy fra 1908, flere senere), Bu Ringerike og Hole (fra 1965), og AA Tvedestrand (Risøya fra 1937). Det potensielle arealet for stabil forekomst synes å dekke Østlandet inn til Oslo og Ringerike og kysten sør til Aust-Agder. Planten har jamn, men svak ekspansjon som etablert.

Naturtyper

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • kulturmarkskalkkant

  • kulturmarkskalkeng

  • industriutbyggingsområde

  • Skrotemark

  • vegkant

  • havn

  • deponi for organisk avfall

  • tømmerdeponi

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Produksjonsart

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år