NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Lupinus polyphyllushagelupin
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4ab,4dfRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 3 Mer enn 10 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 4 Negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 3 Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 4 I mer enn 5 % av forekomstarealet
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 2 I opptil 5 %
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 500000000 |
|---|---|
| Basert på | Minimumsanslag |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Hagelupin er pr. i dag oppgitt med 8333 rapporter (Artskart) i alle fylker. Artskart oppgir 511.098 telte planter, men individtall er bare gitt for et fåtall av rapportene; de andre teller bare som ett individ hver. Artskart har foreløpig nesten ikke fanget opp lupinen på Vestlandet og i Trøndelag; dataene bygger vesentlig på registreringer i noen få av østlandsfylkene. Vi rekner med at bare 1/100-del av den reelle mengden er registrert og estimerer dermed individtallet til 500.000.000, et konservativt estimat. |
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag. |
b Spredning
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning. Økning pr. tiår for 50-årsperioden 1961-2011 er i snitt på 67%, men akselererende. For perioden 1961-1980 er den på 35% pr. tiår, 1981-2000 på 62% pr. tiår, og for 2001-2011 på 79%. PVAs negative my-verdi er helt uforenlig med alle andre data som dokumenterer sterk framgang for denne arten.
c Naturtypekolonisering
-
Alle typer skrotemark, spesielt veikanter. Grove elveører.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
| Romlig fortrengning av stedegne arter | Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Dokumentert i Norge |
|---|---|
| Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå | Truet art / nøkkelart og øvrige arter - Dokumentert i Norge |
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Dokumentert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Kroksjøer, meandere og flomløp
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Dokumentert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- LD: Elveløp
- NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
- NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark
Kriteriedokumentasjon
Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika. Den ble introdusert til Europa i 1826 som prydplante. I senere tid er den sådd ut for å stabilisere jordmasser langs veier og jernbaner, der trafikken har bidratt til å spre den videre. Den har i stigende grad spredt seg ut fra mange hager. Foruten å innta kantsoner og skrotemark, har den etablert seg på mange elveører, særlig i Midt-Norge. Potensialet for videre spredning langs vassdragene er meget stort. Den er flere steder etablert også i kantene av gråor-heggeskog og løvkratt langs vassdrag. Hagelupin ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett ekspoderte (og knapt ble samlet eller notert mer). Det er nokså påfallende at samlingene har opplysninger fra ca. 270 lokaliteter mens arten er notert med 8333 rapporter (som ikke må forveksles med forekomster) i Artskart etter 1981. Fram til og med år 2000 var det tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, samtidig som arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket. Hagelupin har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark, men det er fortsatt potensial for fortetning. Hagelupin etablerer seg lett på steinete elveører der den konkurrerer med rødlistearten klåved Myricaria germanica (NT). De nitrogenfikserende knollene bidrar også til endringer i næringsstatus i det ellers næringsfattige substratet, og bereder grunnen for andre arter. Den endrer klåvedkrattenes struktur, erosjon/sedimentasjon og næringsstatus.
- Først observert i Norge
- He Åsnes: Flisa - Heradsbygd - 1913
- Første observerte etablering i Norge
- He Åsnes: Flisa - Heradsbygd - 1913
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Vestlige Nord-Amerika: Stillehavsstatene.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- (c) Blindpassasjerer
- Tidligere økologisk risikovurdering
-
- Er risikovurdert i Norge
Vurdert til "høy risiko" i Norsk svarteliste 2007.
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1913 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Hedmark
- Vestfold
- Antall forekomster
- 4 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Vestfold
- Aust-Agder
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 8 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 31 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Antall forekomster
- 53 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 151 - Mørketall: 10
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 270 - Mørketall: 20
-
- Periode
- 1981 - 2012
- Sted
- Data fra Artskart, modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall individer
- 511098
- Antall forekomster
- 8333 - Mørketall: 5
- Forekomstareal
- 300000
- Utbredelsesområde
- 9084 - Mørketall: 4
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Hagelupin Lupinus polyphyllus ble først dokumentert i samlingene som forvillet i 1913, men da godt etablert (He Åsnes: "Forvildet her og der langs jernbanelinjen fra Flisa til Heradsbygden."). Arten hadde en langsom ekspansjon, med stadig nye funn vekk fra hager, langs veier og langs jernbane, fram til ca. 1980 eller noe tidligere, da den regelrett ekspoderte (og knapt ble samlet eller notert mer). Det er nokså påfallende at samlingene har opplysninger fra ca. 270 lokaliteter mens arten er notert med 8333 "forekomster" (les: rapporter) i Artskart etter 1980. Fram til og med år 2000 var det tre innsamlinger som dokumentasjon for Sogn og Fjordane, samtidig som arten var vanlig langs praktisk talt hver eneste vei i fylket. Hagelupin har nå inntatt hele sitt potensielle utbredelsesareal (polygon) i Norge, til og med fjordstrøkene i Finnmark, men det er fortsatt potensiale for fortetning.
Referanser
-
Publikasjoner
- Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter i Norge, Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: 10-22
- Fremstad, E. 2007. Hagelupin Lupinus polyphyllus Artsdatabanken faktaark 43: 1-3
- Fremstad, E. 2006. NOBANIS - Invasive alien species fact sheet - Lupinus polyphyllus
- Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
-
åpen steinflommark
-
Fastmarksskogsmark
-
kunstmarkseng-kant
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Boligutbyggingsområder
-
Landbruksbebyggelsesområder
-
vegkant
-
jernbane
-
Massedeponier
-
Grøntområder og idrettsanlegg
-
Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Fra privathager
(Pågående)- Hyppighet
- Tallrike ganger pr. år