NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Lupinus perennisjærlupin
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4ab,3efRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 3 Mer enn 10 km/år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 3 Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 3 I mindre enn 5% av forekomstarealet
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 2 I opptil 5 %
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
Estimert nåværende bestandsstørrelse | 3600 |
---|---|
Basert på | Minimumsanslag |
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Jærlupin er pr. i dag kjent med 36 forekomster (mørketall 5) i 10 fylker, hver forekomst med minimum ca. 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 3600 individer. Trolig er det reelle tallet mye høgere. |
Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 12
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
R-script: lineær modell
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning
c Naturtypekolonisering
-
Etablerte sanddyner.
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Observert i Norge |
---|---|
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå | Øvrige arter - Observert i Norge |
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Observert i Norge
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Sanddynemark
- Sørlig etablert sanddynemark
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
-
Forekommer i følgende naturtyper
- LD: Elveløp
- NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark
- NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
Kriteriedokumentasjon
Jærlupin Lupinus perennis er en flerårig, vel 0,5 m høy urt (staude) som danner klynger ved korte, krypende jordstengler, men som bare formerer seg med frø. Den kommer fra Nord-Amerika. Arten kom opplagt inn ved at den ble sådd ut for å stabilisere jernbaneskråninger på Sør- og Sørvestlandet. Arten har hatt en jamn ekspansjon siden den først ble funnet i 1899, både langs jernbanen og langs veier. De aller fleste funn av arten er fra veikanter og langs jernbaner eller skrotemark, men den ble meldt fra elvebredd i 1967 Ro Forsand, og senere et par steder i kanten av kystlynghei. Den har altså i liten grad etablert seg i definerte naturtyper, men den har potensial for slik etablering. Utenom hovedområdet i sørvest er den så langt funnet spredt fra Ak Ås til Aust-Agder, i Hordaland (5 kommuner), MR Sula, ST Holtålen, No Vågan og Tr Tromsø. De svært spredte forekomstene må skyldes separate tilførsler, men det er uvisst hva eller hvem som er årsaken til disse. Jærlupin har ikke på langt nær nådd sitt potensielle areal som trolig omfatter låglandet og dalførene nord til indre Troms. På røttene har jærlupin nitrogenfikserende knoller som tilfører ellers skrinn sand- og grusjord næring som kommer andre planter til gode. Tilstedeværelsen av jærlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og artssammensetning. Den fortrenger dermed hjemlige arter.
- Først observert i Norge
- VA Kristiansand: Mosby, "jernbaneskraaningen" - 1899
- Første observerte etablering i Norge
- VA Kristiansand: Mosby, "jernbaneskraaningen" - 1899
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Vidt utbredt tvers over Canada og USA (trans-amerikansk).
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1899 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 2 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Vest-Agder
- Antall forekomster
- 2 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Telemark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Antall forekomster
- 6 - Mørketall: 2
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Telemark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Antall forekomster
- 6 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Antall forekomster
- 13 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Antall forekomster
- 27 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 36 - Mørketall: 5
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Jærlupin Lupinus perennis kom opplagt inn ved at den ble sådd ut for å stabilisere jernbaneskråninger på Sørlandet og Sørvestlandet på slutten av 1800-tallet. Arten har hatt en jamn ekspansjon siden, både langs jernbanen og langs veier. Utenom hovedområdet i sørvest er den så langt er funnet spredt fra Ak Ås til Aust-Agder, i Ho (5 kommuner), MR Sula, ST Holtålen, No Vågan og Tr Tromsø. De svært spredte forekomstene må skyldes separate tilførsler, men det er uvisst hva eller hvem disse skyldes. Jærlupin har ikke på langt nær nådd sitt potensielle areal som trolig omfatter låglandet og dalførene nord til indre Troms.
Referanser
-
Publikasjoner
- Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter i Norge, Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: 10-22
-
Kystlynghei
-
Skrotemark
-
Transportutbyggingsområder
-
Åpen flomfastmark
-
brun dyne
-
Kystnær grus- og steinmark
-
Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak
(Kun historisk)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent
(Pågående)