NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lupinus perennisjærlupin

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3ef

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 3600
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Jærlupin er pr. i dag kjent med 36 forekomster (mørketall 5) i 10 fylker, hver forekomst med minimum ca. 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 3600 individer. Trolig er det reelle tallet mye høgere.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 12
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-script: lineær modell

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning

c Naturtypekolonisering

  • Etablerte sanddyner.

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sanddynemark
    • Sørlig etablert sanddynemark

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Forekommer i følgende naturtyper
    • LD: Elveløp
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark

Kriteriedokumentasjon

Jærlupin Lupinus perennis er en flerårig, vel 0,5 m høy urt (staude) som danner klynger ved korte, krypende jordstengler, men som bare formerer seg med frø. Den kommer fra Nord-Amerika. Arten kom opplagt inn ved at den ble sådd ut for å stabilisere jernbaneskråninger på Sør- og Sørvestlandet. Arten har hatt en jamn ekspansjon siden den først ble funnet i 1899, både langs jernbanen og langs veier. De aller fleste funn av arten er fra veikanter og langs jernbaner eller skrotemark, men den ble meldt fra elvebredd i 1967 Ro Forsand, og senere et par steder i kanten av kystlynghei. Den har altså i liten grad etablert seg i definerte naturtyper, men den har potensial for slik etablering. Utenom hovedområdet i sørvest er den så langt funnet spredt fra Ak Ås til Aust-Agder, i Hordaland (5 kommuner), MR Sula, ST Holtålen, No Vågan og Tr Tromsø. De svært spredte forekomstene må skyldes separate tilførsler, men det er uvisst hva eller hvem som er årsaken til disse. Jærlupin har ikke på langt nær nådd sitt potensielle areal som trolig omfatter låglandet og dalførene nord til indre Troms. På røttene har jærlupin nitrogenfikserende knoller som tilfører ellers skrinn sand- og grusjord næring som kommer andre planter til gode. Tilstedeværelsen av jærlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og artssammensetning. Den fortrenger dermed hjemlige arter.

Først observert i Norge
VA Kristiansand: Mosby, "jernbaneskraaningen" - 1899
Første observerte etablering i Norge
VA Kristiansand: Mosby, "jernbaneskraaningen" - 1899
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Vidt utbredt tvers over Canada og USA (trans-amerikansk).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1899 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Vest-Agder
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    6 - Mørketall: 3
  9. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    Antall forekomster
    13 - Mørketall: 5
  11. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    Antall forekomster
    27 - Mørketall: 5
  13. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    36 - Mørketall: 5

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Jærlupin Lupinus perennis kom opplagt inn ved at den ble sådd ut for å stabilisere jernbaneskråninger på Sørlandet og Sørvestlandet på slutten av 1800-tallet. Arten har hatt en jamn ekspansjon siden, både langs jernbanen og langs veier. Utenom hovedområdet i sørvest er den så langt er funnet spredt fra Ak Ås til Aust-Agder, i Ho (5 kommuner), MR Sula, ST Holtålen, No Vågan og Tr Tromsø. De svært spredte forekomstene må skyldes separate tilførsler, men det er uvisst hva eller hvem disse skyldes. Jærlupin har ikke på langt nær nådd sitt potensielle areal som trolig omfatter låglandet og dalførene nord til indre Troms.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter i Norge, Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: 10-22
Naturtyper

  • Kystlynghei

  • Skrotemark

  • Transportutbyggingsområder

  • Åpen flomfastmark

  • brun dyne

  • Kystnær grus- og steinmark

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Vektor ukjent

    (Pågående)