NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
Lupinus nootkatensissandlupin
Svartelistet
Svært høy risiko SE:4ab,3efRisikovurdering
- a Forventet levetid
- Delkategori 4 Lengre enn 1000 år
- b1 Spredningshastighet
- Delkategori 3 Mer enn 10 km/år
- b2/b3 Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
- Delkategori 4 Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
- c Naturtypekolonisering
- Delkategori 1 Mindre enn 5 %
- d Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
- Delkategori 1 Usannsynlig
- e Interaksjoner med øvrige arter
- Delkategori 3 Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
- f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Delkategori 3 I mindre enn 5% av forekomstarealet
- g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Delkategori 2 I opptil 5 %
- h Introgresjon
- Delkategori 1 Usannsynlig
- i Vert for parasitter eller patogener
- Delkategori 1 Usannsynlig
Invasjonspotensial
- Kvantitative data finnes for Norge
a Forventet levetid
| Estimert nåværende bestandsstørrelse | 11200 |
|---|---|
| Basert på | Estimert |
| Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse | Sandlupin er pr. i dag kjent med 112 forekomster (mørketall 5) i 16 fylker, hver forekomst med minimum ca. 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 11.200 individer.
|
| Forventet levetid konklusjon | Mer enn 1000 år |
| Grunnlag for forventet levetid | PVA og kvalifisert anslag |
b Spredning
b1 Spredningshastighet
- Kilometer pr år: 11
-
Grunnlag for estimert spredningshastighet:
R-script: lineær kurve
b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster
- Fortetningsrate, konklusjon: Høg
-
Grunnlag for fortetningsrate:
Prosentvis beregning
Økologisk effekt
d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter
| Romlig fortrengning av stedegne arter | Øvrige arter - Observert i Norge |
|---|---|
| Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå | Øvrige arter - Observert i Norge |
f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
- Observert i Norge
- Dokumentert i utlandet
-
Forekommer i følgende naturtyper
- Sanddynemark
- Sørlig etablert sanddynemark
g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
- Observert i Norge
- Dokumentert i utlandet
-
Forekommer i følgende naturtyper
- NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
- NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark
- NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
- NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
- NA Fastmarkssystemer: Boreal hei
Kriteriedokumentasjon
Sandlupin Lupinus nootkatensis er en flerårig, vel 0,5 m høy urt (staude) som danner klynger ved korte, krypende jordstengler, men som bare formerer seg med frø. Den kommer fra nordvestlige deler av Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. På det første herbariebelegget fra 1889 (A. Landmark, Osloherbariet) står det: "Jæderbanens Skraaning ved Ekersund. Voxer i stor Mængde mangfoldige Steder paa Jernbaneskraaninger i Jæderens sydlige Del." Arten synes å ha blitt brukt av NSB mange steder, og de fleste første-etableringer i ulike deler av landet har direkte tilknytning til jernbaneskråninger som er blitt tilsådd: NT Stjørdal 1911, He Elverum 1914, Ak Eidsvoll 1934, He Ringsaker 1942, ST Midtre Gauldal 1954. Utenfor jernbane- og veiskråninger og -kanter og annen skrotemark (næringsområder, grustak o.l.) har den en del steder etablert seg på sand- og grusmark i sanddyne (Ro Jæren) og elvekanter og strandeng (særlig i NT Stjørdal). Sandlupin startet sin ekspansjon i Norge på Jæren, men uten å bli svært aggressiv de første tiårene. Den raske ekspansjonen startet på 1960-tallet. Arten er hardfør og knyttet til noe oseaniske klimaseksjoner i sitt hjemlandsområde i vestlige USA og Canada. Dette er den lupinen som har okkupert store deler av Island, og den har stort potensial i alle litt kjøligere deler av Norge, muligens unntatt de innerste dalstrøkene. Den er dog funnet i Op Lesja, Bu Hol, ST Oppdal, Holtålen og Røros. Den har allerede nådd nordspissen av landet, i Fi Gamvik (2010). Foreløpig har den ikke etablert seg fullt ut i de delene av landet der vi antar at den er best klimatisk tilpasset (Jæren er en av de dårligst egnete delene; det samme gjelder nedre Østlandet). Vi kan forvente en rask og sterk ekspansjon, opp til skoggrensa og nord til den polare skoggrensa. På røttene har sandlupin nitrogenfikserende knoller som tilfører ellers skrinn sand- og grusjord næring som kommer andre planter til gode. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og artssammensetning. Den fortrenger dermed hjemlige arter.
- Først observert i Norge
- Ro Jæren, se spredningshistorikk - 1880-1889
- Første observerte etablering i Norge
- Ro Jæren, se spredningshistorikk - 1880-1889
- Naturlig opprinnelse
-
- Amerika Nord
Nordvestlige Nord-Amerika.
- Kom til Norge fra
-
- Ukjent
- Årsak til tilstedeværelse
-
- (a) Bevisst introdusert/utsatt
- (b) Rømt eller forvillet
- (c) Blindpassasjerer
- Reproduksjon
-
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom - Generasjonstid
- 5 år
Spredningshistorikk i Norge
-
- Periode
- 1880 - 1900
- Fylkesforekomst
-
- Rogaland
- Antall forekomster
- 1 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1901 - 1920
- Fylkesforekomst
-
- Hedmark
- Rogaland
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 5 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1921 - 1940
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Rogaland
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 11 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1941 - 1960
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 16 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1961 - 1980
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Antall forekomster
- 30 - Mørketall: 3
-
- Periode
- 1981 - 2000
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Troms
- Antall forekomster
- 74 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 2001 - 2011
- Fylkesforekomst
-
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Antall forekomster
- 112 - Mørketall: 5
-
- Periode
- 1980 - 2011
- Sted
- Data fra Artskart,modifisert
- Fylkesforekomst
-
- Oslo og Akershus
- Oppland
- Buskerud
- Vestfold
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Antall forekomster
- 108 - Mørketall: 5
- Forekomstareal
- 300000
- Utbredelsesområde
- 284 - Mørketall: 3
Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge
Sandlupin Lupinus nootkatensis ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. På det første herbariebelegget fra 1889 (A. Landmark, Osloherbariet) står det: "Jæderbanens Skraaning ved Ekersund. Voxer i stor Mængde mangfoldige Steder paa Jernbaneskraaninger i Jæderens sydlige Del." Arten synes å ha blitt brukt av NSB mange steder, og de fleste første-etableringer i ulike deler av landet har direkte tilknytning til jernbaneskråninger som er blitt tilsådd: NT Stjørdal 1911, He Elverum 1914, Ak Eidsvoll 1934, He Ringsaker 1942, ST Midtre Gauldal 1954. Arten startet sin ekspansjon i Norge på Jæren, men uten å bli svært aggressiv de første tiårene. Den raske ekspansjonen startet på 1960-tallet. Arten er hardfør og knyttet til noe oseaniske klimaseksjoner i sitt hjemlandsområde i Canada og USA. Dette er den lupinen som har okkupert store deler av Island, og den har stort potensial i alle litt kjøligere deler av Norge, muligens unntatt de innerste dalstrøkene. Den er dog funnet i Op Lesja, Bu Hol, ST Oppdal og Røros. Den har allerede nådd nordspissen av landet, i Fi Gamvik (2010). Foreløpig har den ikke etablert seg fullt ut i de delene av landet der vi antar at den er best klimatisk tilpasset (Jæren er en av de dårligst egnete delene; det samme gjelder nedre Østlandet). Vi kan forvente en rask og sterk ekspansjon, opp til skoggrensa og nord til den polare skoggrensa.
Referanser
-
Publikasjoner
- Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter i Norge, Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: 10-22
-
Kulturmarkseng
-
Kystlynghei
-
Næringsutbyggingsområder
-
Skrotemark
-
Transportutbyggingsområder
-
Masseuttaksområder
-
Sanddynemark
-
Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak
(Opphørt, men kan inntreffe igjen)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år
-
Utilsiktet spredning - Ukjent spredningsvei
(Pågående) -
Utilsiktet spredning - Fra bygg og anlegg
(Pågående)- Hyppighet
- Flere ganger pr. 10. år