NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lupinus nootkatensissandlupin

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3ef

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b1  Spredningshastighet
Delkategori 3   Mer enn 10 km/år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 3   Påvirke stedegne arter lokalt i rommet
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 3   I mindre enn 5% av forekomstarealet
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 2   I opptil 5 %
h   Introgresjon
Delkategori 1   Usannsynlig
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 11200
Basert på Estimert
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Sandlupin er pr. i dag kjent med 112 forekomster (mørketall 5) i 16 fylker, hver forekomst med minimum ca. 20 individer. Dette gir et minimumsestimat på ca. 11.200 individer.

Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

PVA og kvalifisert anslag

b Spredning

b1 Spredningshastighet

  • Kilometer pr år: 11
  • Grunnlag for estimert spredningshastighet:

    R-script: lineær kurve

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Prosentvis beregning

Økologisk effekt

d+e Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter + Interaksjoner med øvrige arter

Romlig fortrengning av stedegne arter Øvrige arter - Observert i Norge
Samfunnseffekter for stedegne arter på samme trofiske nivå Øvrige arter - Observert i Norge

f Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • Sanddynemark
    • Sørlig etablert sanddynemark

g Tilstandsendringer i øvrige naturtyper

  • Observert i Norge
  • Dokumentert i utlandet
  • Forekommer i følgende naturtyper
    • NA Fastmarkssystemer: Konstruert fastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen flomfastmark
    • NA Fastmarkssystemer: Kystnær grus- og steinmark
    • NA Fastmarkssystemer: Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet
    • NA Fastmarkssystemer: Boreal hei

Kriteriedokumentasjon

Sandlupin Lupinus nootkatensis er en flerårig, vel 0,5 m høy urt (staude) som danner klynger ved korte, krypende jordstengler, men som bare formerer seg med frø. Den kommer fra nordvestlige deler av Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. På det første herbariebelegget fra 1889 (A. Landmark, Osloherbariet) står det: "Jæderbanens Skraaning ved Ekersund. Voxer i stor Mængde mangfoldige Steder paa Jernbaneskraaninger i Jæderens sydlige Del." Arten synes å ha blitt brukt av NSB mange steder, og de fleste første-etableringer i ulike deler av landet har direkte tilknytning til jernbaneskråninger som er blitt tilsådd: NT Stjørdal 1911, He Elverum 1914, Ak Eidsvoll 1934, He Ringsaker 1942, ST Midtre Gauldal 1954. Utenfor jernbane- og veiskråninger og -kanter og annen skrotemark (næringsområder, grustak o.l.) har den en del steder etablert seg på sand- og grusmark i sanddyne (Ro Jæren) og elvekanter og strandeng (særlig i NT Stjørdal). Sandlupin startet sin ekspansjon i Norge på Jæren, men uten å bli svært aggressiv de første tiårene. Den raske ekspansjonen startet på 1960-tallet. Arten er hardfør og knyttet til noe oseaniske klimaseksjoner i sitt hjemlandsområde i vestlige USA og Canada. Dette er den lupinen som har okkupert store deler av Island, og den har stort potensial i alle litt kjøligere deler av Norge, muligens unntatt de innerste dalstrøkene. Den er dog funnet i Op Lesja, Bu Hol, ST Oppdal, Holtålen og Røros. Den har allerede nådd nordspissen av landet, i Fi Gamvik (2010). Foreløpig har den ikke etablert seg fullt ut i de delene av landet der vi antar at den er best klimatisk tilpasset (Jæren er en av de dårligst egnete delene; det samme gjelder nedre Østlandet). Vi kan forvente en rask og sterk ekspansjon, opp til skoggrensa og nord til den polare skoggrensa. På røttene har sandlupin nitrogenfikserende knoller som tilfører ellers skrinn sand- og grusjord næring som kommer andre planter til gode. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og artssammensetning. Den fortrenger dermed hjemlige arter.

Først observert i Norge
Ro Jæren, se spredningshistorikk - 1880-1889
Første observerte etablering i Norge
Ro Jæren, se spredningshistorikk - 1880-1889
Naturlig opprinnelse
  • Amerika Nord

Nordvestlige Nord-Amerika.

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (b) Rømt eller forvillet
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
5 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1880 - 1900
    Fylkesforekomst
    • Rogaland
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 5

  2. Periode
    1901 - 1920
    Fylkesforekomst
    • Hedmark
    • Rogaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    5 - Mørketall: 3

  3. Periode
    1921 - 1940
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Rogaland
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    11 - Mørketall: 3

  4. Periode
    1941 - 1960
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    16 - Mørketall: 3

  5. Periode
    1961 - 1980
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    Antall forekomster
    30 - Mørketall: 3

  6. Periode
    1981 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Troms
    Antall forekomster
    74 - Mørketall: 5

  7. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    112 - Mørketall: 5

  8. Periode
    1980 - 2011
    Sted
    Data fra Artskart,modifisert
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Oppland
    • Buskerud
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Vest-Agder
    • Rogaland
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    108 - Mørketall: 5
    Forekomstareal
    300000
    Utbredelsesområde
    284 - Mørketall: 3

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Sandlupin Lupinus nootkatensis ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen sørover fra Stavanger. På det første herbariebelegget fra 1889 (A. Landmark, Osloherbariet) står det: "Jæderbanens Skraaning ved Ekersund. Voxer i stor Mængde mangfoldige Steder paa Jernbaneskraaninger i Jæderens sydlige Del." Arten synes å ha blitt brukt av NSB mange steder, og de fleste første-etableringer i ulike deler av landet har direkte tilknytning til jernbaneskråninger som er blitt tilsådd: NT Stjørdal 1911, He Elverum 1914, Ak Eidsvoll 1934, He Ringsaker 1942, ST Midtre Gauldal 1954. Arten startet sin ekspansjon i Norge på Jæren, men uten å bli svært aggressiv de første tiårene. Den raske ekspansjonen startet på 1960-tallet. Arten er hardfør og knyttet til noe oseaniske klimaseksjoner i sitt hjemlandsområde i Canada og USA. Dette er den lupinen som har okkupert store deler av Island, og den har stort potensial i alle litt kjøligere deler av Norge, muligens unntatt de innerste dalstrøkene. Den er dog funnet i Op Lesja, Bu Hol, ST Oppdal og Røros. Den har allerede nådd nordspissen av landet, i Fi Gamvik (2010). Foreløpig har den ikke etablert seg fullt ut i de delene av landet der vi antar at den er best klimatisk tilpasset (Jæren er en av de dårligst egnete delene; det samme gjelder nedre Østlandet). Vi kan forvente en rask og sterk ekspansjon, opp til skoggrensa og nord til den polare skoggrensa.

Referanser

  1. Publikasjoner

    • Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter i Norge, Flerårige arter av slekten lupin Lupinus L. Blyttia 58: 10-22
Naturtyper
  • Kulturmarkseng

  • Kystlynghei

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Sanddynemark

Vektorer
  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Opphørt, men kan inntreffe igjen)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år
  • Utilsiktet spredning - Ukjent spredningsvei

    (Pågående)
  • Utilsiktet spredning - Fra bygg og anlegg

    (Pågående)
    Hyppighet
    Flere ganger pr. 10. år