NB! Dette er risikovurderinger fra 2012.
Se den nye vurderingene fra 2018 her: https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Lotus corniculatus sativusveitiriltunge

Svartelistet

Svært høy risiko   SE:4ab,3h

Risikovurdering

a   Forventet levetid
Delkategori 4   Lengre enn 1000 år
b2/b3  Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster
Delkategori 4   Høy fortetningsrate (μ > 0,02; prosentvis økning > 50%; anslag)
c   Naturtypekolonisering
Delkategori 1   Mindre enn 5 %
d   Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter
Delkategori 1   Usannsynlig
e   Interaksjoner med øvrige arter
Delkategori 1   Usannsynlig
f   Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
g   Tilstandsendringer i øvrige naturtyper
Delkategori 1   Usannsynlig
h   Introgresjon
Delkategori 3   Kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon)
i   Vert for parasitter eller patogener
Delkategori 1   Usannsynlig

Invasjonspotensial

  • Kvantitative data finnes for Norge

a Forventet levetid

Estimert nåværende bestandsstørrelse 24000
Basert på Minimumsanslag
Grunnlag for estimert nåværende bestandsstørrelse

Veitiriltunge er pr. i dag kjent med 120 forekomster (mørketall 20) i 15 fylker, hver forekomst med minimum 10 individer i snitt. Dette gir et minimumsestimat på ca. 24.000 individer. Anslaget er trolig altfor lågt; årlig antall kan være i hundretusenklassen.
Forventet levetid konklusjon Mer enn 1000 år
Grunnlag for forventet levetid

b Spredning

b2 Økning i forekomstareal / b3 Økning av enkeltforekomster

  • Fortetningsrate, konklusjon: Høg
  • Grunnlag for fortetningsrate:

    Beregningen er bare bygd på ett tiår, men vi forventer en svært høg fortetningsrate framover.

Kriteriedokumentasjon

Veitiriltunge Lotus corniculatus var. sativus er en kortlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt, men en hoveddel av spredningen skjer opplagt med transportmidler. Den er et noe uavklart takson. Den reknes nomenklatorisk som en varietet av tiriltunge, men bør nok ha høgere rang. Den kan være en regional underart fra Karpatene, eller en nærstående art i en artsgruppe. Den antas å stå så nær vår hjemlige tiriltunge at introgressiv hybridisering er mulig, men dette er ikke dokumentert. De to finnes ofte sammen på voksestedene.

De første to funnene er fra jernbanestasjoner, Grefsen i Ak Oslo i 1903 og Hval i Bu Ringerike i 1914. De to neste funnene er fra et mølleområde - Pienes mølle i ST Skaun i 1947 og 1948 - og fra trolig tilsådd eng på Bygdøy i Ak Oslo 1948. Fra 1988 har den regelrett eksplodert, med økning fra 2 til 54 forekomster mellom 1990 og 2000 og fra 54 til 120 mellom2001 og 2010. Praktisk talt hele økningen er på tilsådde veikanter og annen tilsådd mark, opplagt kommet inn med såfrø og for veikantenes vedkommende sikkert som en bevisst innblanding i såfrøet. Planten er litt ustabil, men mange steder har den allerede holdt seg i tiår. Den er vanlig å se langs de fleste veistrekninger i Norge i dag, nord til Vest-Finnmark (i hvert fall). Den forventes å fortsette og øke sterkt, men det er risikoen for introgresjon og ikke fortrengelseseffekter som gir den høye risikokategorien.

Først observert i Norge
Ak Oslo: Grefsen jernbanestasjon - 1903
Første observerte etablering i Norge
Te Drangedal: Drangedal sentrum - 1988
Naturlig opprinnelse
  • Europa Nord

Opprinnelse ikke helt klarlagt, men kan være en rase fra Vest-Karpatene (Polen, Tsjekkia).

Kom til Norge fra
  • Ukjent
Årsak til tilstedeværelse
  • (a) Bevisst introdusert/utsatt
  • (c) Blindpassasjerer
Reproduksjon
Har seksuell reproduksjon
Reproduktivt stadium observert, produserer levedyktige avkom
Generasjonstid
3 år

Spredningshistorikk i Norge

  1. Periode
    1903 - 1903
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  3. Periode
    1914 - 1914
    Fylkesforekomst
    • Buskerud
    Antall forekomster
    1 - Mørketall: 2
  5. Periode
    1947 - 1948
    Fylkesforekomst
    • Oslo og Akershus
    • Sør-Trøndelag
    Antall forekomster
    2 - Mørketall: 2
  7. Periode
    1988 - 2000
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Aust-Agder
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    Antall forekomster
    54 - Mørketall: 10
  9. Periode
    2001 - 2011
    Fylkesforekomst
    • Østfold
    • Oslo og Akershus
    • Hedmark
    • Oppland
    • Vestfold
    • Telemark
    • Rogaland
    • Hordaland
    • Sogn og Fjordane
    • Møre og Romsdal
    • Sør-Trøndelag
    • Nord-Trøndelag
    • Nordland
    • Troms
    • Finnmark
    Antall forekomster
    120 - Mørketall: 20

Dokumentasjon for spredningshistorikk i Norge

Veitiriltunge Lotus corniculatus var. sativus er et noe uavklart takson. Den reknes nomenklatorisk som en varietet av tiriltunge, men bør nok ha høgere rang. Den kan være en regional underart fra Karpatene, eller en nærstående art i en artsgruppe. Vi kjenner ikke til dokumentasjon for at den hybridiserer introgressivt med tiriltunge var. corniculatus, sjøl om de to ofte finnes sammen i Norge. De første to funnene er fra jernbanestasjoner, Grefsen i Ak Oslo i 1903 og Hval i Bu Ringerike i 1914. De to neste funnene er fra et mølleområde - Pienes mølle i ST Skaun i 1947 og 1948 - og fra trolig tilsådd eng på Bygdøy i Ak Oslo 1948. Fra 1988 har den regelrett eksplodert, med økning fra 2 til 54 forekomster i perioden 1990-2000 og fra 54 til 120 i perioden 2001-2010. Praktisk talt hele økningen er på tilsådde veikanter og annen tilsådd mark, opplagt kommet inn med såfrø og for veikantenes vedkommende sikkert som en bevisst innblanding i såfrøet. Planten er litt ustabil, men mange steder har den allerede holdt seg i tiår. Den er vanlig å se langs de fleste veistrekninger i Norge i dag, nord til Vest-Finnmark (i hvert fall).

Naturtyper

  • kunstmarkseng med moderat intensiv hevd

  • overflatedyrket kunstmarkseng

  • fulldyrket åker og kunstmarkseng

  • kunstmarkseng-kant

  • Næringsutbyggingsområder

  • Skrotemark

  • Boligutbyggingsområder

  • Landbruksbebyggelsesområder

  • Transportutbyggingsområder

  • Masseuttaksområder

  • Massedeponier

  • Grøntområder og idrettsanlegg

Vektorer

  • Tilsiktet utsetting - Restaureringstiltak

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med kornprodukter

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med frø, kongler osv

    (Pågående)
    Hyppighet
    Tallrike ganger pr. år

  • Utilsiktet introduksjon - Med tog

    (Kun historisk)
    Hyppighet
    Sjeldnere enn hvert 10. år